På konfirmantleiren «Ønsket og elsket» på Gjennestad i Stokke har prost i Øvre Telemark prosti, Asgeir Sele, undervisning om teorien Big bang og om universet som bare utvider og utvider seg.
Blant studenter som ikke tror på Gud, er det mest vanlige argumentet at vitenskap ikke lar seg forene med tro. Det viser en undersøkelse gjort av Laget.
Nå mener Sele at temaet bør bli en obligatorisk del av konfirmantundervisning i Den norske kirke.
– Å bidra til en tydelig refleksjon på forholdet mellom tro og andre fag som naturfag og filosofi, burde være en av målsettingene, sier han.
Skiller mellom «skal» og «kan»
I løpet av 2025 eller 2026 vil det komme en ny rammeplan for konfirmantundervisningen i Den norske kirke som erstatter den nåværende.
Dagens rammeverk sier at unge skal «arbeide med hva det innebærer at Gud er menneskets, himmelens og jordens skaper».
Det står også at de skal få mulighet til refleksjon og undring omkring livets store spørsmål, i lys av den kristne tro.
Videre kommer en liste med spørsmål som kan være aktuelle. På denne listen av «kan»-, men ikke «skal»-temaer, er forholdet mellom tro og vitenskap nevnt.
Om «forholdet mellom tro og vitenskap» skal oppgraderes til et nasjonalt «skal»-tema, er ennå uvisst.
– Først mottar vi høringer på hvilke tema som burde være nasjonalt bestemt og hva som skal kunne bestemmes lokalt, deretter blir det tatt valg i Kirkerådet for den nye rammeplanen, forteller avdelingssjef for administrasjon i Den norske kirke, Jan Rune Fagermoen.
– Forenklet forestilling
Sele opplever at konfirmanter har lav kunnskap på både teologi og generell tenkning.
– På samme måte som de er mindre opptatt av de store trosspørsmålene, er ungdommene mindre opptatt av filosofiske- og vitenskapsteoretiske spørsmål.
– Da faller de fort inn i en forenklet forestilling om at vitenskap og gudstro ikke er forenelig.
Hans skylder på skolevesenet for lavt kunnskaps- og refleksjonsnivå.
– KRLE-faget har ikke lyktes i å holde ungdommen nysgjerrig på de store spørsmålene, mener Sele.
Derfor bruker han tid på å undervise om hvor grensene for vitenskapen går og hvor troen tar over.
– Vitenskapen har ikke på noen måte mulighet for å bevise eller motbevise Guds eksistens, sier han.
Populært blant konfirmantene
– Jeg står sterkere i troen takket være satsingen Laget har gjort på apologetikk, sier Amund Helgaas som jobber for Laget Region Vest.
Det er elev- og studentorganisasjonen Laget som står bak undersøkelsen, som viser at tro og vitenskap er et viktig argument for unge som avviser tro. Selv har Laget lenge hatt en satsing på kristen apologetikk, altså trosforsvar.
Helgaas ble opptatt av tro og vitenskap på ungdomsskolen.
Helgaas har hørt om ungdommer som forlater kirken på grunn av at «kristne er litt firkantet» på spørsmål om blant annet skapelsesdagene og evolusjon.
Derfor synes også han det er viktig å ta opp spørsmål om tro og vitenskap.
Han forteller at temaet er populært blant konfirmantene. Prost Sele har og inntrykk av at det treffer hos enkelte.
– Flere kom opp til meg etter foredraget og sa «Det var interessant. Slik har jeg ikke tenkt på det før», sier han.
Samtidig er Helgaas usikker på hvor mye det skal prioriteres i konfirmantundervisningen.
– Det er mange ting som er viktig å snakke om, og det er varierende hvor mye en konfirmantleder har satt seg inn i spørsmål om tro og vitenskap. Det viktigste er å enes om kjernen i troen, som er Kristus korsfestet for oss, mener han.
Opplegg hvor konfirmantene kan stille spørsmål om tro mener han likevel alle kirker kan, og burde, få til.
– Som konfirmantleder må det også være rom for å være usikker og ikke alltid ha tydelige svar, sier Helgaas.
