Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har nylig bedt Utdanningsdirektoratet om å utvide tilsynet ved en av skolene til sørlandsmenigheten Samfundet. Bakgrunnen er Vårt Lands omtale av en lærebok ved menighetens skoler, som sier at mannen skal «elske, ære, styre, regjere og forsørge sin kone». Kvinnen skal på sin side underordne seg mannen i kjærlighet. Læreboken advarer også mot å stemme ved offentlige valg og å studere utenbys.
Å få en beskjed om utvidet tilsyn fra styresmaktene kan sette skrekken i enhver. Å få myndighetenes kritiske blikk rettet mot seg, og det i all offentlighet, er ikke behagelig.
Like fullt må vi i et demokratisk samfunn anse transparens som et ubetinget gode.
Samfundets skoler bør ønske samfunnets blikk velkommen
Mangfoldets frihet
Samfunnet skal ha rom for et stort mangfold. Det gjelder ikke bare menneskers legning, kjønn, funksjonsnivå og herkomst, slik det ofte presenteres. Det gjelder også for religion, livssyn og livsvalg. Alle trenger ikke tro det samme, alle trenger ikke anse de samme verdiene som viktige. Alle trenger ikke leve etter samme mal. Å tilhøre et lite trossamfunn eller velge en annen skole enn den offentlige er en del av den friheten mangfoldsideologien legger til rette for.
Men de små og særegne enhetene kan ikke unndra seg offentlighetens blikk. Faktisk ville det være en større trussel mot deres eksistens dersom dørene var lukket for innsyn. At storsamfunent kan følge med gjennom vinduet, er tillitsbyggende begge veier. Det man kan se, blir man ikke like mistenksom overfor som det som blir skjult.
Penger og barn
Det offentlige bruker store summer på å understøtte tros- og livssyn i Norge. Det samme gjelder for private skoler. Når disse tilbudene finnes, er det langt på vei som resultat av at fellesskapets midler ikke bare går til flertallsprosjekter, men også til mer marginale initiativer. Sånn må det være når vi alle betaler skatt. Men det forplikter også pengemottakerne til å holde seg innenfor gitte grenser og storsamfunnet til å ettergå at så skjer.
Men først og fremst er det av hensyn til barn og andre sårbare grupper at samfunnet fører tilsyn med skoler og trossamfunn. Det skal mye til å for å legge seg opp i hva voksne mennesker mener. Men når disse øver systematisk innflytelse på barn, og holdningene står i fare for å være udemokratiske, diskriminerende eller skadelige, plikter samfunnet å følge med, påtale og eventuelt stanse pengestrøm eller inndra privilegier og rettigheter.
Samfundets skoler bør ønske samfunnets blikk velkommen – av hensyn til transparens og tillit, men først og fremst av hensyn til barna de har i sin varetekt.