Mer nyanserte framstillinger av kristne, takk

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tidligere i sommer skrev Vårt Land om en kartlegging utført av den svenske pastoren og krimforfatteren Annette Haaland, som har analysert hvordan kristne blir framstilt i 108 av de mest leste kriminalromanene i Sverige.

Bildet er tydelig: Kristne framstilles i hovedsak som vitenskapsfiendtlige, trangsynte, kvinneundertrykkende, livsfornektende, påtrengende, manipulative, voldelige – og de har gjerne et kolonialistisk verdensbilde.

Analysen avdekker en seiglivet skepsis til religiøsitet i den skandinaviske tidsånden. Når det er sagt, finnes en rekke tegn som peker i en annen retning

Viser et kulturelt konsensus

Det er fristende å si at fiksjon kun er fiksjon, men dessverre er det ikke fullt så enkelt. For når bildet er så tydelig, er det langt på vei et kulturelt konsensus som avdekkes. Selv om Sverige ofte regnes som mer sekulært enn Norge, kommer denne skepsisen til kristne jevnlig til overflaten også her hjemme, som når Integreringsbarometeret i 2022 viste at 55 prosent i er skeptiske til mennesker de mener har en «sterk kristen tro». Eller når et forskningsprosjekt fra Kifo i 2019 viste at jobbsøkere som viser sin kristne bakgrunn har mindre sjanse til å lykkes enn andre jobbsøkere.

Dette viser at analysen av svenske krimbøker ikke bare avdekker et særtrekk ved svensk krimlitteratur, men at den også peker på en seiglivet skepsis til religiøsitet i den skandinaviske tidsånden.

Tegn på en dreining

Når det er sagt, finnes en rekke tegn som peker i en annen retning: Interessen for religiøse perspektiver har blitt større i store deler av det skandinaviske medielandskapet. Flere trossamfunn og religiøse miljøer viser en ny vilje til å delta i den offentlige samtalen. Det er ikke usannsynlig at mer synlige innslag fra andre religioner i offentligheten også har motivert flere kristne til å vise og utøve sin tro mer åpent.

Med andre ord: Selv om analysen av svensk krimlitteratur avdekker seiglivede forestillinger som fortsatt gjør seg gjeldende, er hører det med til helhetsbildet at vi er på vei mot et mer post-sekulært og livssynsåpent samfunn, hvor de religiøse perspektivene ses som mindre eksotiske og mer relevant.

[ Færre vil bli prest – men flere tar «snarvei» ]

Dermed er det grunn til å håpe at en fremtidig analyse av skandinavisk krimlitteratur vil avdekke et langt mer nyansert bilde av kristne mennesker. Fordi noe annet ville slått leserne som håpløst livsfjernt og gammeldags.