Vårt Land: «Vi må høre på Løvemammaene»

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tirsdag kunne Vårt Land fortelle historien til Helle Cecilie Palmer, som sammen med sju andre mødre til funksjonshemmede barn, startet organisasjonen Løvemammaene.

Selv opplevde Palmer at datteren ble alvorlig syk med hjernehinnebetennelse som baby, og deretter fikk cerebral parese. Datteren Aurora ble avhengig av rullestol, klarte ikke å holde hodet oppe, lærte seg aldri å snakke og synet fungerte ikke lenger. Palmer mener ingen grupper blir så diskriminert i Norge som de funksjonshemmede.

Nå har Palmer skrevet bok med tittelen Alle ting vil aldri bli som før. En løvemammas historie.

Utmattende byråkrati

«Vi hadde ikke tvangsflyttet folk fordi de hadde en annen hudfarge eller seksuell legning, men kommuner tvangsflytter folk fordi de har funksjonsnedsettelser. Når det koster penger å oppfylle folks menneskerettigheter, må det nesten alltid en ny utredning til før politikerne er villige til å betale. Og da føles det som om Aurora er mindre verdt enn andre», sier Palmer til Vårt Land.

Ved å skrive boken og fortelle historien bidrar Palmer til å fjerne noe av stigmaet og bygge bedre forståelse for løvemammaene og løvepappenes hverdag. Det gir innsikt i et annet liv enn de fleste lever – og kan skape et mer inkluderende samfunn.

—  Vårt Land

Palmer har rett i at det er stort forbedringspotensiale i hvordan velferdsstaten behandler mennesker med funksjonsnedsettelser. Mange av foreldrene til barn med større utfordringer opplever et trettende byråkrati, i stedet for nødvendig hjelp fra det offentlige.

Et annet liv

Foreldrene må i mye større grad enn i dag møtes med tillit fra det offentlige. Tillit til at de vet best hvor skoen trykker og at de ikke urettmessig tilraner seg velferdsgoder de ikke har krav på. Dersom det offentlige i større grad kunne stilt opp med hjelp uten en så omfattende byråkratisk mølle som løvemammaene forteller om, ville det hjulpet slitne mennesker i en sårbar situasjon.

[ Les mer om Helle Cecilie Palmers kamp her ]

Helle Cecilie Palmer fortjener honnør for å fortelle sin historie om datteren Aurora.

I boken skriver hun om begrepet funkofobi, som handler om det utenforskapet folk med funksjonsnedsettelser opplever. Ved å skrive boken og fortelle historien bidrar Palmer til å fjerne noe av stigmaet og bygge bedre forståelse for løvemammaene og løvepappenes hverdag.

Det gir innsikt i et annet liv enn de fleste av oss lever – og er med på å skape et mer inkluderende samfunn.