Dårlig utgangspunkt for debatt

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hva skal vi med litteraturkritikk hvis den er en gratis reklamekanal for forlagene? Spørsmålet ble stilt av forfatter Agnar Lirhus i Aftenposten 2. november.

Han har sett seg lei av at mediene denne høsten har gitt mye spalteplass til omtale av bøkene til Jo Nesbø, Trude Marstein, Maja Lunde, Helga Flatland, Matias Faldbakken, Agnes Ravatn, Marie Aubert, Nina Lykke og Zeshan Shakar. Avisene har knapt skrevet om andre, mener han.

Lirhus konkluderer derfor med at norske kulturredaksjoner er forlagenes forlengede arm. Han mener de skriver om de nevnte forfatterne først og fremst fordi forlagene har pekt på dem.

Har ikke lest bøkene

Diskusjonen Lirhus legger opp til, kunne blitt interessant. Hva er det som gjør at nettopp disse forfatterne har fått såpass mye oppmerksomhet? Hva skriver de om? Hva er det med Shakars bøker, som har omskapt ham fra ukjent debutant i starten av høsten 2017 til den posisjonen han nå har fått? Og hvordan markedsfører forlagene disse forfatterne i forhold til mer ukjente navn som, ja, Agnar Lirhus, som også er ute med ny roman i høst?

Dessverre ødelegger Lirhus for seg selv, når han hinter om at bøkene til de navngitte forfatterne verken er kunstverk eller har viktig samfunnsverdi. Når han i tillegg skriver på sin egen blogg at han ikke engang har lest bøkene, blir det vanskelig å ta Lirhus’ bekymring på alvor. Å angripe kulturredaksjonene for å anmelde bøker han ikke har lest, er et særdeles dårlig utgangspunkt for diskusjon.

Å angripe kulturredaksjonene for å anmelde bøker han ikke har lest, er et særdeles dårlig utgangspunkt for diskusjon

—  Vårt Land

Mange bøker i spaltene

Leserundersøkelsen 2022 viste – ikke overraskende – at vi stadig leser færre bøker. I 2013 var snittet 16,9 bøker i året, mens i 2021 var tallet nede i 11 – og da var også lydbøker inkludert. I en slik situasjon burde vi prise oss lykkelige over forfattere som for eksempel Zeshan Shakar, Helga Flatland og Trude Marstein. Ikke bare er de kjent for å skrive særdeles gode bøker – de når også ut til svært mange lesere.

De som er opptatt av bøker bør også være lykkelige over all den oppmerksomheten litteratur tross alt får i norske medier. Det er ikke sant, som Lirhus hevder, at det bare er en liten gruppe som omtales. Bare på fredag og lørdag denne uken ble en lang rekke bøker anmeldt og omtalt i riksaviser som Vårt Land, Klassekampen og Morgenbladet. Om noen av dem også er bedre enn forfatterne Lirhus mener tar all spalteplassen, får leserne og kritikerne finne ut. Og Lirhus bør gjøre det samme, hvis han virkelig ønsker en diskusjon om avisenes prioriteringer.

[ Litteraturkritiker ga toppkarakter til bok han selv hylles i ]