Leder

Vårt Land mener: Det skal være rom for både bønnerop og kirkeklokker i et norsk, livssynsåpent samfunn

Nesten ingen norske moskeer utøver bønnerop. En del av årsaksbildet burde uroe dem som ønsker et livssynsåpent samfunn.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tidligere denne måneden ble det kjent at Drammen moské ønsker bønnerop fra sin minaret. Ønsket vakte umiddelbart oppsikt. Drammens Tidendes redaktør Espen Sandli fortalte at kommentarfeltet deres «eksploderte» etter at planene om å utrede bønnerop ble kjent.

Etter noen dager med full storm, valgte imidlertid moskeen å vente med å nedsette en gruppe som skal se på muligheten til å starte med bønnerop hver fredag.

Diskusjonen om bønnerop fra norske moskeer er på ingen måte ny. Derfor er det overraskende å se hvor mange som reagerer med kunnskapsløshet når temaet igjen aktualiseres. For det virker rett og slett som det er mange som ikke er klar over at muslimene står i sin fulle rett til å utøve bønnerop dersom de skulle ønske det.

Motstanden bygger på en misforståelse om at religionsfrihet innebærer en rett til å være fritatt fra religion i det offentlige rom

—  Vårt Land

Provokasjon

Norske moskeer har hatt tillatelse til å utøve bønnerop i over 20 år. Ifølge justisdepartementets lovavdeling gir religionsfriheten og diskrimineringsvernet muslimer rett til å kalle inn til bønn utad én gang i uka på fast tid og med samme volum som kirkeklokker søndag formiddag.

Likevel er det nesten ingen moskeer i Norge i dag som utøver bønnerop. Menneskerettighetsprofessor Tore Lindholm har tidligere uttalt til Vårt Land at han tror det kan ha sammenheng med frykt for å provosere. Og det er ikke særlig rart, ser man på for eksempel Fremskrittspartiets reaksjon på ønsket om bønnerop i Drammen:

– Ønsket om bønnerop fremstår som en ren provokasjon fra moskeens side, har stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) blant annet uttalt.

Slike ytringer vitner om mangel på kunnskap om religionsfriheten og det livssynsåpne samfunnet Norge skal være. Motstanden mot bønnerop er i det store og hele bygget på en misforståelse om at religionsfrihet innebærer en rett til å være fritatt fra religion i det offentlige rom. Det er rett og slett feil.

Indirekte undertrykkelse

Det finnes ingen rett til ikke å bli utsatt for religion – og godt er det. Bønnerop er et religiøst uttrykk på lik linje med andre uttrykk, slik som kirkeklokker. Å tillate det ene, men ikke det andre, slik Frp ønsker, er i praksis religiøs diskriminering.

Det skal være rom for både bønnerop og kirkeklokker i et norsk, livssynsåpent samfunn.

Hvis det er slik at mange muslimer unnlater å bruke bønnerop fordi de er redd for reaksjonene det vil få her til lands, er det en form for indirekte religiøs undertrykkelse vi ikke kan gjøre oss bekjent med.

Vårt Land

Mer fra: Leder