KrF-general har ukjent avtale om etterlønn

I juni 2019 ble Geir Morten Nilsen fast ansatt som ny generalsekretær i KrF.

Oppdraget partileder Kjell Ingolf Ropstad skisserte overfor Vårt Land var vanskelig: å fornye organisasjonen for å berge KrF over sperregrensen ved stortingsvalget i 2021.

Nå er fasiten klar: Ved valget endte KrF på historisk lave 3,8 prosent og under sperregrensen.

Generalsekretær Nilsen får riktignok skryt av partifolk for å ha profesjonalisert KrFs organisasjon og valgkamp. Men krisevalget betyr at partiet vil få mindre i statsstøtte og trangere økonomi.

Rundt regnet ligger KrF på storting og partikontor an til å få 1,9 millioner kroner mindre i 2022 enn i år. Erfaringsvis kan tap i den størrelsen utløse nedbemanning. Anslaget tar utgangspunkt i satsene for 2021.

[ Vårt Land var med på innsiden av KrFs valgdrama: Fulgte Ropstad gjennom tre måneder ]

Nilsen har avtale om etterlønn på over én million

Dette er bakteppet når Vårt Land nå kan fortelle at arbeidsavtalen Geir Morten Nilsen inngikk med KrF i 2019, gir ham rett på 12 måneder etterlønn hvis arbeidsgiver ber ham om å gå.

Det til tross for at Nilsen bare er i permisjon fra sin gamle jobb som konsernsjef i mediehuset Dagen. Han kan innkassere to millionlønninger på én gang i ett år hvis han vender rett tilbake til Dagen. Etter det Vårt Land erfarer vil etterlønnen da ikke bli avkortet.

Da Nilsen ble ansatt i KrF i 2019, ble årslønnen hans satt til 1,15 millioner kroner. Ifølge Bergens Tidende var årslønnen hans i Dagen på 1,1 millioner i 2018.

Som arbeidsgiver vil jeg ikke kommentere detaljer i ansattes vilkår. Det jeg kan si er at den kombinasjonen av kompetanse på ledelse, organisasjonsbygging og media som Nilsen innehar er sjelden, og det er naturlig at man må tilby konkurransedyktige vilkår ved en slik rekruttering.

—  Kjell Ingolf Ropstad, daværende KrF-leder

Det er ikke uvanlig at toppsjefer i næringsliv, store organisasjoner og offentlige etater frasier seg arbeidsmiljølovens stillingsvern og kompenseres med en avtale om etterlønn, slik Nilsen har gjort. Faktisk påbyr loven da å avtale etterlønn.

Men i Kristelig Folkeparti er dette noe nytt. Etter det Vårt Land kjenner til har ikke tidligere generalsekretærer hatt lignende avtaler.

Arbeidslivseksperter og jurister Vårt Land har snakket med sier de ikke har hatt befatning med etterlønnsavtaler for ledere som kun er i permisjon fra en annen toppjobb før. Men de vil ikke utelukke at det forekommer, siden det ikke er ulovlig. Enkelte sier det neppe er vanlig.

Kan han vende rett tilbake til Dagen?

Styreleder i Mediehuset Dagen AS, Samuel Vegard Skrunes, opplyser at Nilsen har en avtale om permisjon fram til 1. januar 2022. Han ønsker ikke å si om Nilsen kan vende tilbake til sin gamle jobb tidligere dersom han vil det. Etter det Vårt Land forstår er permisjonsavtalen ganske enkel.

Ifølge Skrunes og proff.no er administrerende direktør Christer Skoge fungerende konsernsjef i Geir Morten Nilsens fravær. Etter det Vårt Land forstår skal Nilsens arbeidsoppgaver ha blitt fordelt mellom resten av ledelsen i konsernet.

Ifølge NHO sine nettsider er det ingenting formelt som står i veien for en umiddelbar retur hvis arbeidsgiver, i dette tilfellet styret, ønsker det. Geir Morten Nilsen har ledet Dagen-konsernet siden 2008.

[ Hareide om KrFs vei: – La dagens abortlov ligge ]

Uklart om sentralstyret ble orientert om permisjon

Det var KrFs sentralstyre som godkjente ansettelsen av Nilsen på et møte i juni 2019. Der orienterte Kjell Ingolf Ropstad om hovedtrekkene i arbeidsavtalen som KrF-lederen og Nilsen hadde forhandlet fram, deriblant etterlønnen.

Det får Vårt Land bekreftet av kilder som deltok på møtet. De kan derimot ikke huske at det ble opplyst om at Nilsen bare ville ta permisjon fra jobben i Dagen.

Nesten ingen som deltok på møtet ønsker å uttale seg i denne saken. Unntak er de ansattes representant i styret, Tone Helene Strat.

– Når du sier det så husker jeg at vi hadde noe om etterlønn, men hva som ble sagt og skrevet utover det kan jeg ikke huske, sier hun.

Strat beskriver Nilsen som en hardtarbeidende mann, som har vokst i anseelse blant de ansatte.

Ropstad: – Må tilby konkurransedyktige vilkår

Geir Morten Nilsen ønsker ikke å la seg intervjue eller å gi en kommentar til Vårt Land. Kommunikasjonssjef Elisabeth Løland henviser i stedet til hans arbeidsgiver de siste årene, nylig avgått KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Han ønsker ikke å stille til intervju. Ropstad svarer heller ikke på Vårt Lands skriftlige spørsmål om forhold beskrevet i denne artikkelen. I stedet gir han denne skriftlige kommentaren:

«Som arbeidsgiver vil jeg ikke kommentere detaljer i ansattes vilkår. Det jeg kan si er at den kombinasjonen av kompetanse på ledelse, organisasjonsbygging og media som Nilsen innehar er sjelden, og det er naturlig at man må tilby konkurransedyktige vilkår ved en slik rekruttering»

Mener Nilsens vilkår bryter med sedvane i KrF

I sum er vilkårene i arbeidsavtalen til Geir Morten Nilsen uvanlig gode til KrF å være og bryter med sedvanen for partiets generalsekretærer, mener sentralt plasserte kilder Vårt Land har snakket med. Dette har vært omdiskutert i partiets sentrale apparat.

Forgjengeren Hilde Frafjord Johnson hadde en årslønn på nivå med stortingsrepresentanters årlige godtgjørelse. I 2019 var den rett under millionen. Nilsens avtale fra 2019 om 1,15 millioner gir ham altså over 150.000 kroner mer.

Knut Jahr, som var generalsekretær fra 2008 til 2016, hadde de siste årene noe høyere lønn enn politikerne på Stortinget, viser KrFs regnskap.

Vårt Land er kjent med at Geir Morten Nilsen i tillegg får dekket reisekostnader for pendling mellom Bergen og Oslo – og inntil 15.000 kroner i måneden til hybel i hovedstaden. Det betyr at KrF dekker inntil 180.000 skattefrie kroner i året til pendlerbolig i Oslo.

Kostnaden til bolig og reise – kombinert med at Nilsen også tok med seg sin tidligere forretningspartner Eirik Nordeide Helgøy som «personlig assistent» og rådgiver til KrF – skal ha blitt debattert på et sentralstyremøte i august 2019. Partileder Ropstad skal ha fått kritikk for denne delen av prosessen.

KrF-generalen har også tidligere vært i medias søkelys for gunstige avtaler. Som konsernsjef i Dagen fikk Nilsen i 2018 en bonus på 2,25 millioner kroner da mediehuset solgte Eiendomsmeglerguiden til Schibsted, ifølge Bergens Tidende.

Salget ga konsernet solid overskudd i 2017. Sammen med Eirik Nordeide Helgøy startet Nilsen arbeidet med guiden tidlig i sin tid som toppsjef i Dagen.

[ Trua forsvann for AUF-leiaren. I ei grotte på Utøya gav ho Gud eit løfte ]

Lov å bruke statsstøtte på etterlønn

Brorparten av KrFs inntekter kommer fra offentlige tilskudd og medlemskontingent. Vårt Land får opplyst av kontrollorganet Partilovnemnda at partier har lov til å bruke offentlig støtte på etterlønnsavtaler eller sluttpakker for ansatte.

Blant de andre partiene har Rødt, SV, Ap og MDG valgte partisekretærer uten oppsigelsestid. Sp, Venstre, Høyre og Frp har derimot ansatte generalsekretærer, slik KrF har.

Torkil Vederhus i MDG er den eneste partisekretæren som er omfattet av en ordning for etterlønn. Den gir partiledelsen rett på «fratredelsesytelse» i tre måneder hvis man stiller til gjenvalg, men partiet velger en annen til vervet. Ytelsen avkortes hvis man får annen inntekt i perioden.

Selv om SV ikke har formelle avtaler om etterlønn, oppgir Audun Herning at man pleid å ta en vurdering og gi «noen måneder» når tidligere partisekretær har gått av på landsmøter. Pengene avkortes hvis man får annen inntekt i perioden, ifølge Herning.

Blant generalsekretærene forteller Høyres Tom Erlend Skaug og Sps Knut M. Olsen at verken de selv eller andre i partiet har avtaler om etterlønn. Venstres kommunikasjonssjef Steinar Haugsvær skriver på sin side i en SMS til Vårt Land:

«Marit Meyer (generalsekretær) og Torild Skogsholm (sekretariatsleder på Stortinget) har åremålskontrakter. Vi gir ikke info om detaljer i deres arbeidskontrakt med Venstre».

Torild Skogsholm sier til Vårt Land at hun ikke vil få etterlønn fra Venstre når hun slutter som sekretariatsleder.

Også Frp-general har avtale om etterlønn

Frp og generalsekretær Finn Egil Holm bekrefter derimot at han har en avtale om etterlønn. Kontrakten hans åpner nemlig for at sentralstyret kan handle raskt og fravike lovens saklighetskrav til oppsigelser, opplyser partileder Sylvi Listhaug.

«For stillingen gjelder en gjensidig, skriftlig oppsigelsestid på seks måneder. Arbeidsmiljøloven pålegger oss å ha avtalt en etterlønn når det er avtalebestemmelser som tilsier at arbeidsforholdet avsluttes utover saklighetskravene. Dette er avtalt å være tilsvarende ytterligere seks måneder», skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Finn Erik Holm kom fra en direktørstilling i Vestre Viken helseforetak da han ble generalsekretær i Frp i fjor.

– Sluttet han eller tok han permisjon derfra?

– Generalsekretæren har selvsagt kun en jobb, skriver Listhaug.

[ Store utskiftinger i KrF i 2019: Nytt lag med avtrykk fra Dagen og Bergen ]

Nilsen var sterkt ønsket

Geir Morten Nilsen var sterkt ønsket som generalsekretær av KrF-topper i 2019. Ansettelsen var del av en kraftsatsing for å berge partiet ved valget i 2021.

Derfor ble Nilsen, i motsetning til tidligere generaler, sjef for både stortingsgruppe og landskontor. KrF åpnet også for å bruke sparepenger i valgkampen – 2,7 millioner i budsjettet for 2020, ifølge årsmeldingen.

Sparepengene ble stående ubrukt som følge av korona. Men det synes altså å ha vært et element av «briste eller bære-stemning» i KrF-ledelsen da Nilsen ble ansatt.

Slik var det da Hilde Frafjord Johnsons sluttet i KrF

Hilde Frafjord Johnson var generalsekretær i KrF fram til Geir Morten Nilsen overtok i 2019.

Hun var en alliert av Knut Arild Hareide under KrFs retningsstrid høsten 2018. Da «rød» side tapte og Hareide varslet sin avgang, ga Johnson beskjed til ham om at hun ønsket å gå av når ny leder var på plass. I april 2019 ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til partileder.

Selv om Johnson hadde siste arbeidsdag 20. mai, fikk hun utbetalt i 947.268 kroner i 2019. Det viser KrFs regnskap.

Johnson ønsker først ikke å la seg intervjue om avtalen, men når Vårt Land viser til regnskapet bekrefter hun i en SMS at hun fikk en sluttavtale med KrF. Ifølge Johnson ble den forhandlet fram med partiets nye leder, men hun avviser å gå i detalj:

– Korrekt adressat er partikontoret og avtalemotpart, som var partileder Kjell Ingolf Ropstad. Jeg fikk en helt standard sluttavtale og hadde i tillegg mye ferie til gode, skriver hun i en SMS til Vårt Land.

I motsetning til Geir Morten Nilsen hadde hun ingen jobb å gå til.

Professor: – Ikke hokus pokus

Jurister Vårt Land har snakket med, ser ingen juridiske problemer ved å ha en avtale om etterlønn, selv om man bare er i permisjon fra en annen toppjobb. De uttaler seg på generelt grunnlag.

– Det blir mer et spørsmål om forhandlinger og om etikk. Det siste verken kan eller vil jeg svare på, sier Anette Hemmingby, førsteamanuensis ved BI sitt Institutt for rettsvitenskap og styring.

– I forhandlinger handler det om hvem som vil mest. Det er ikke mer hokus pokus enn det. Hvis personen er viktig å sikre seg, vil bedriften strekke seg lenger, sier Tore Bråthen, som er professor og instituttleder samme sted.

En etterlønnsavtale skal kompensere for at man sier fra seg stillingsvern og for eventuelt bortfall av lønn, forklarer Anette Hemmingby. For arbeidsgiveren kan muligheten til å handle raskt også være nødvendig, mener hun.

En slik avtale kan være utformet på ulike måter. Den kan kreve at du skal står til rådighet i perioden du mottar etterlønn eller at den avkortes hvis du begynner i ny jobb. Men avtalen kan også være uten betingelser.

– I prinsippet vil en leder derfor kunne få dobbelt lønn i en periode hvis vedkommende begynner i ny jobb, sier Anette Hemmingby.

Punktet om 12 måneder etterlønn i KrFs avtale med Nilsen skal ikke ha krav av typen nevnt ovenfor.

Å påta seg en ny jobb som toppleder innebærer også en personlig risiko, poengterer både Bråhten og Hemmingby ved BI.

– Det er ikke gitt at du kan komme ut av en sånn prosess uten skade, selv om du har en jobb å gå tilbake til. Da kan man ønske en viss sikkerhet, sier Bråthen.

NB: Denne artikkelen er endret i ettertid.

• Lagt til 10.01.22: «Torild Skogsholm sier til Vårt Land at hun ikke vil få etterlønn fra Venstre når hun slutter som sekretariatsleder».

[ Ber frimenigheter forkaste gammel forkynnelse om sex ]