Religion

Vil ha bønnerop fra moské. Tror andre moskeer kvier seg for å gjøre det samme

BØNNEROP: – Vi synes det er rart at ikke flere moskeer benytter seg av religionsfriheten og kaller inn til bønn, sier Sajid Mukhtar, styreleder i Drammen Moské.

«Allahu Akbar, Allahu Akbar». Slik lyder starten på bønneropet som flere muslimer håper skal runge gjennom en høyttaler fra minareten – tårnet – til Drammen Moské. Oversatt til norsk betyr frasen «Gud er stor, Gud er stor».

I tiden framover skal styret i moskeen undersøke om de kan få tillatelse til å kalle inn til fredagsbønn på denne måten. Det ble vedtatt av generalforsamlingen lørdag.

– Bønnerop er et viktig element i det å være moské. Mens kirken kaller inn til gudstjeneste med kirkeklokker på søndager, kaller vi inn til fredagsbønn med bønnerop. Hvis det er lov og vi får den nødvendige tillatelse, så kommer vi til å gjennomføre bønnerop på fredager, sier Sajid Mukhtar, styreleder i Drammen Moské.

I over 30 har moskeen på Fjell i Drammen vært under utbygging. Fortsatt gjenstår deler av den innvendige utsmykningen, men ellers er det meste ferdigstilt – inkludert minareten som rager om lag 15 meter over bakken.

– Hvilket lydnivå tenker dere å legge dere på dersom dere får tillatelse til bønnerop?

– I muslimske land er bønneropene virkelig høylytte. Der er det meningen at alle skal høre dem. Men å bruke de største høyttalerne blir nok ikke aktuelt i vårt tilfelle. Jeg vil tro vi har lov til å legge oss på samme nivå som kirkeklokker, sier Mukhtar.

OSLO, NORGE 20190919. 
Senaid Kobilica, leder for MDN ( Muslimsk dialognettverk ).
Foto: Berit Roald / NTB

Lever i krevende tid

Muslimsk Dialognettverk (MDN) kjenner ikke til andre moskeer i Norge som har offentlige bønnerop. Paraplyorganisasjonen representerer over 30.000 norske muslimer gjennom sine 30 medlemsmoskeer.

– Slik vi forstår lovverket er det lov med offentlige bønnerop, men moskeer vil ikke praktisere det, sier styreleder Senaid Kobilica i MDN.

Hensynet til naboer tror han er en hovedårsak til at mange dropper bønnerop fra moskeene. Dessuten finnes det andre og mindre høylytte måter å praktisere skikken på, for eksempel bruker mange i dag en app, påpeker han.

– Å kalle inn til bønn fra minareter er heller ikke avgjørende for at bønnen skal anses som gyldig, forteller Kobilica.

Men også en tilleggsfaktor spiller inn for at praksisen ikke er utbredt i Norge i dag:

– Vi lever i en kjempekrevende tid for muslimer. Vi har de samme rettigheter som alle andre, og normalt sett burde ikke offentlige bønnerop være et problem, men det blir brukt mot oss av populister og islamofober.

– Så et hatsk klima mot muslimer kan være en årsak til at offentlig bønnerop ikke praktiseres?

– Ja. Det kan virke som spekulasjon, men jeg er redd det ikke er slik, sier han.

Drammen Moské er tilknyttet paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge (IRN). Det har ikke lyktes Vårt Land å få en kommentar fra dem. Kobilica påpeker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Protestene stilnet

Tidligere er moskeer i Norge blitt møtt med protester når de har forsøkt å innføre offentlige bønnerop. Det skjedde både i 2000 da moskeen World Islamic Mission i Oslo fikk tillatelse til å praktisere bønnerop fra sine minareter, og siden i 2015. Da fikk også den muslimske foreningen i Sandnessjøen ja fra kommunen. I dag er det ingen av disse som benytter seg av tillatelsen, skrev Vårt Land i 2018.

Tanja Brynlund var talsperson i den muslimske foreningen i Sandnessjøen i 2015, og husker protestene godt. Men da den lille moskeen startet praktiseringen av bønnerop, var det ingen som klaget lenger.

– Jeg tror de negative reaksjonene handlet om prinsipper. Folk ønsket ikke islamsk religionsutøvelse i offentligheten. Men da vi faktisk fremførte bønneropene, hørte vi ikke noe mer fra dem. De varte jo bare ett minutt hver fredag formiddag. Folk var på jobb, og trafikken overdøvet bønneropene uansett, sa Brynlund den gang til Vårt Land.

Forberedt på reaksjoner

Styrelederen i Drammen Moské sier at de er forberedt på reaksjoner dersom de får tillatelse til offentlige bønnerop.

– Mitt inntrykk er at de fleste i Norge ikke er imot bønnerop, men at det nok i starten vil kunne bli støy om ønsket vårt, sier styreleder Sajid Mukhtar.

Han synes det er synd dersom muslimer skal gi etter for enkeltes protester, og påpeker at det tross alt er religionsfrihet i Norge.

– Vi synes det er rart at ikke flere moskeer benytter seg av religionsfriheten og kaller inn til bønn, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion