Nyheter

Etterlyser bønnerop

Hvis bønnerop fra norske moskeer igjen skulle bli aktuelt vil kirken stille seg bak muslimenes rett til trosutøvelse, sier biskopene.

– Det hadde vært interessant om norske moskeer hadde benyttet seg av den tillatelsen de har til å utføre bønnerop. Nå kan man lure på om de lar være i frykt for å provosere, sier Tore Lindholm, professor ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Den siste uken har debatten om svenske moskeers rett til å utføre bønnerop preget nyhetsbildet i Sverige. Det hele toppet seg da biskop Fredrik Modéus gikk ut på sin private Facebook-side og ønsket forslaget om muslimsk bønnerop i Växjö velkommen.

Biskopen skrev at han anser retten til å utøve sin tro som en grunnpåle i et hvert demokrati, noe som vakte voldsomme reaksjoner. Statusen har nå blitt slettet.

Norsk støtte

Men biskop Modéus får støtte fra sine norske kolleger.

Da Vårt Land kontaktet de norske biskopene hver for seg torsdag formiddag, satt de i bispemøte. Men etter å ha snakket kort sammen om saken kunne preses Helga Haugland Byfuglien bekrefte at de stiller seg bak svenskens uttalelser.

– Skulle dette bli aktuelt i Norge så ville det kirkelige perspektivet vært at religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Vi lever i et livssynsåpent samfunn der vi må tåle å bli eksponert for ulik tros- og livssynsutøvelse.

Er alle enige om dette?

Ja, vi står samlet om at dette er perspektiver som kirken ville fremmet, sier Byfuglien.

LES OGSÅ: Reagerer mer på religiøs støy

Frihet fra religion

I Norge er det snart 20 år siden Bydelsutvalget i Gamle Oslo ga World Islamic Mission i Åkebergveien tillatelse til å praktisere bønnerop fra sine minareter. En beslutning som møtte kraftig motstand fra flere hold.

– Umiddelbart tenker jeg at bønnerop ikke er noe man er avhengig av for å praktisere islam. I et land som Norge vil nok en slik praksis skape mer konflikt enn det vil hjelpe muslimene, sier daglig leder i LIM (Likestilling, integrering, mangfold), Dana Æsæl Manouchehri.

Hun synes ikke bønnerop bør praktiseres utad her til lands, og påpeker at de fleste moskeer utfører bønneropene innad i moskeen.

– Religionsfrihet betyr også frihet fra religion. For meg som ikke-religiøs så bryter slike utadvendte bønnerop med min rett til å være fritatt fra religion.

Kirkeklokker

Menneskerettighetsprofessor Tore Lindholm er forøvrig ikke enig med Manouchehri.

– Det finnes ingen rett til ikke å bli utsatt for religion, og man kan heller ikke snakke om noe grense for religionsutøvelse med tanke på sjenanse. Det er kun hvis man snakker om helseskadelige konsekvenser, av veldig høy lyd for eksempel, at dette kan gjelde.

Ifølge justisdepartementets lovavdeling gir religionsfriheten og diskrimineringsvernet muslimer rett til å kalle inn til bønn utad én gang i uka på fast tid og med samme volum som kirkeklokker søndag formiddag.

Det synes ikke Manouchehri er sammenlignbart.

– Kirkeklokken er et instrument. Det er ikke noen som roper på Gud eller Allah eller Jesus. Majoriteten i Norge har en eller annen tilknytning til kirkemusikk eller klokkespill, det kobles ikke like direkte opp til religion.

Lindholm mener dette er irrelevant.

– Hva det er tradisjon for har ikke noe som helst å si. Religionsdiskriminering er uavhengig av slike betingelser.

Ikke-tema

Men selv om norske moskeer har retten på sin side, er det ingen som i dag benytter seg av muligheten til å utøve bønnerop.

Tanja Brynlund, tidligere talsperson i den muslimske foreningen Masjid Sandnessjøen, var i 2015 med på å gjennomføre bønnerop i Sandnessjøen.

– Det kom en del reaksjoner før vi gjennomførte dem, men da vi faktisk gjorde det var det få som la merke til det. Folk er på jobb på en fredags ettermiddag og er opptatt med andre ting. Man reagerte nok heller på prinsippet.

Hun forteller at bønnerop ikke er noe som nevnes i muslimske miljøer i dag.

– Det er nok noe folk kunne ønske å praktisere, men det er ikke noe tema likevel. Det handler nok litt om reaksjonene det vekker.

LES OGSÅ: Bibelcamp vant støy-sak i retten

Overrasket

– Hvorfor skulle vi trenge det? Man har jo en digital tidstabell, da trenger vi ikke forstyrre andre mennesker, svarer Khalid Hussain Syed, styreleder i World Islamic Mission på spørmål om hvorfor de ikke praktiserer bønnerop.

Trossamfunnet som i sin tid kjempet frem retten til å utøve bønnerop utad, ser altså nå ingen grunn til å benytte seg av den.

– Vi gjør det inne og det er mer enn nok, sier Syed.

Også Furuset moské, Nordens største, er fornøyde med å praktisere bønnerop innendørs. På e-post svarer de at de er positive til biskopenes forsvar, men at de forholder seg til regelverket som gjelder.

Av de andre moskeene Vårt Land har snakket med, som ønsker å være anonyme, ble også noen direkte overrasket over at de har regelverket på sin side.

LES OGSÅ: Kan ta religiøst støy til Strasbourg

Rådgivning

Menneskerettighetsprofessor Tore Lindholm håper muslimene vil bruke rettigheten de har som en måte å tydeliggjøre religionsfrihetens handlingsrom.

– Per dags dato har man ikke noe nasjonalt rådgivningsorgan som har kompetansen til å lage eventuelle regler og retningslinjer for slik utøvelse. For å få det, trenger man noen som tar i bruk friheten de faktisk har slik at den kan reguleres på lovlig vis.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter