Fornuftig å fremme kvinnenavn i bybildet

– Kvinner utgjør halve befolkningen og eier halve historien. I dag reflekteres ikke dette i bybildet. Dette sa leder av samferdselsutvalget og MDGs bystyregruppe i Oslo, Sirin Stav, til Vårt Land i går.

Hun møtte oss foran Oslos nye storstue, Deichman i Bjørvika, på Anne-Cath. Vestlys plass. Plassen skulle først kalles opp etter André Bjerke – og i seg selv ville det selvsagt vært et godt forslag. Likevel mener vi det var riktig av det rødgrønne byrådet, som overtok i 2015, å heller løfte fram en kvinnelig forfatter.

I fjor fattet bystyret i Oslo vedtak om kjønnsbalanse ved navnesetting. Også i Bergen vil bystyret i årene framover bruke kvinnenavn når de skal navngi nye gater.

Det er sikkert noen som kan hisse seg opp over en politisk styring av denne navnsettingen. Men det er ingen grunn til å bli oppfarende. I Oslo er balansen per i dag 750 mot 100 i menns favør. Man kan selvsagt si at det av historiske grunner har vært enklere å finne «store» menn, fordi maktbalansen mellom kjønnene har vært såpass ujevn. Men det forsvarer ikke dagens proporsjoner, og det er egentlig ikke noe radikalt over dette forslaget.

Spørsmålet blir antakelig mer betent når det gjelder å fjerne allerede etablerte navn fra mannlige historiske personer, for å erstatte med kvinnelige. Her man må gå litt mer varsomt fram – man knytter seg fort til navnet til stedet, som Leif Gjerland sa i gårsdagens avis: «Det er liksom lyden til stedet. Gatenavn er kulturhistorie.» Å skulle «demontere» etablerte navn til fordel for nye kvinnenavn kan være velbegrunnet, men statuedebattene de seneste månedene viser hvor ladede slike debatter kan bli.

Uansett bør det være tverrpolitisk enighet bak denne viljen til å løfte fram glemte kvinner i bybildet i årene framover – over hele landet.

LES OGSÅ:

• Det finnes gode grunner til å velte statuer

• Statuer som fremstiller Jesus som hvit bør rives ned, mener den amerikanske aktivisten Shaun King

• Vil fjerne gatenavn etter Møhlen, Tordenskiold og Angell