Det finnes gode grunner til å la mange statuer stå, på samme måte som det finnes gode grunner til å velte dem. Det kan være ny kunnskap som setter den statuerte i et grellere lys, eller det kan være at samtidens verdier har endret seg såpass mye at den som står på sokkelen blir utålelig.
LES OGSÅ: Vil fjerne gatenavn etter Møhlen, Tordenskiold og Angell
Edward Colston i elva
De seneste ukene har debatten gått om hvem som skal stå på sokkel og hvem som skal få gater og plasser kalt opp etter seg. Debatten kommer som følge av veltede statuer i protestene mot politivold og rasisme. 7. juli ble statuen av slavehandleren – og filantropen – Edward Colston senket i elva i Bristol under en demonstrasjon. I Richmond ble en statue av Kristoffer Columbus revet – angivelig fordi Columbus med oppdagelsen av Amerika sto for et folkemord mot landets urbefolkning.
Ingen av disse statuene ble reist fordi vedkommende utførte rasistiske handlinger. Spørsmålet i dag er om de skal få stå på tross av det. I Norge har Hamsun-debatten i årevis vist en liknende problemstilling: Skal vi hylle Norges største romanforfatter gjennom tidene med statuer og gatestubber – eller skal vi avstå fordi han var Hitler-sympatisør før og under krigen?
LES OGSÅ: I Tyskland reiser kommunistar nasjonens første Lenin-statue vest i landet
Revisjon betyr å se igjen
Det finnes gode argumenter på begge sider – noe mange av debattens deltakere blåser i. Billedstormerne underspiller den historiske konteksten handlingene ble begått i, og inntar en puritansk holdning til historien. Dette synes å være tilfellet med diskusjonen om Ludvig Holberg.
På den annen side viser de konservative bevarerne en manglende forståelse for at historien bør skrives om. «Historierevisjonisme» har gjerne en negativ klang, kanskje fordi vi forbinder det med Holocaust-fornektere og andre livlige konspirasjonsteorier. Men revisjon betyr å se igjen – og når historien skal skrives om, er det fordi de forrige generasjoners historieskrivere også var feilbarlige. Debatten om Norges rolle under jødedeportasjonen i 2. verdenskrig er et av mange nærliggende eksempler på dette.
Også helter er feilbarlige
Vi må tåle at heltene våre tas ned fra sokkelen hvis de ikke lenger er plassen verdig. Men vi må samtidig anerkjenne at også historiens helter er feilbarlige mennesker, og at de likevel kan fortjene å statuere et eksempel. Så enkel, og så vanskelig, må vi la denne samtalen være.
