Robert W. Lee fikk sparken som pastor da han tok et oppgjør med sin rasistiske forfader

Robert W. Lee hadde et bilde av sin forfader Robert E. Lee på veggen på gutterommet, sammen med sørstatenes flagg. «Onkel Bob», kalte familien generalen fra den amerikanske borgerkrigen, og de omtalte ham med stolthet.

I USAs sørstater er Robert E. Lee fortsatt en helt for mange hvite. Skoler, parker og gater er oppkalt etter ham. Og statuer og byster av ham finnes i mange byer. Men for mange er generalen som kjempet for å beholde slaveriet og selv eide flere hundre mennesker, selve symbolet på rasismen som fortsatt preger det amerikanske samfunnet. De siste årene er flere av statuene blitt forlangt fjernet.

I 2016 vedtok bystyret i Charlottesville, Virginia, å fjerne sin Lee-statue. I mai året etter arrangerte rasistiske organisasjoner en protest mot dette vedtaket. Motdemonstranter møtte opp og det ble en opphisset stemning. En av demonstrantene fra høyresiden kjørte inn i en gruppe motdemonstranter, og en ung kvinne ble drept.

Pastorprotest

«Mitt navn er Robert Lee IV. Jeg er en etterkommer etter Robert E. Lee, og statuen hans var i sentrum for volden i Charlottesville. Vi har gjort min forfader til et idol for hvit makt og rasisme. Som pastor er det mitt ansvar å protestere mot rasisme, Amerikas ursynd».

Det var helt stille i salen ved utdelingen av MTV Music Award for 2017. Arrangørene hadde bestemt seg for å ha en markering mot det som hadde skjedd i Charlottesville. De hadde invitert moren til kvinnen som ble drept - og de hadde invitert en av Robert Lees etterkommere.

Robert W. Lee var nylig ferdig med teologistudiene og hadde begynt som pastor i en evangelisk menighet i Virginia. Da familienavnet hans ble årsak til rasistisk vold, følte han en forpliktelse til å si fra. Dette ble plukket opp av nasjonale medier, og nå sto han foran millioner av fjernsynsseere og manet til omvendelse fra synden ved navn rasisme.

LES MER: Nobels litteraturpris går ikkje til gode menneske. Han går til gode forfattarar.

Fikk sparken

Plutselig befant den unge landsens pastoren seg midt i nasjonens oppmerksomhet. Det strømmet inn støtte-erklæringer, men også hatefulle reaksjoner. Medlemmer av menigheten forlangte hans avgang og true med å slutte å støtte menigheten med penger. Robert gikk til menighetens styre og tilbød seg å slutte for å unngå at menigheten ble splittet. Styret takket straks ja, og ba ham holde avslutningsgudstjeneste allerede førstkommende søndag.

Robert W. Lee hadde visst at rasisme fortsatt var et følsomt tema i sørstatene. Nå fikk han føle det på kroppen. Likevel har han valgt å flytte hjem til Statesville. Han underviser og reiser rundt og holder foredrag. Og nå har han også skrevet bok om sine erfaringer. «A Sin by any other Name» er tittelen på boken. Der forteller han om reisen han har gjort fra barndommens ukritiske beundring for sørstatsgeneralen til anti-rasistisk aktivist.

Onkel Bob

Mange i USA vil hevde at rasismen er noe som hører fortiden til. Unge Robert så ikke noe rasistisk i å ha sørstatsflagget på veggen eller bilde av generalen som ledet kampen for å beholde slaveriet. Familien var stolt av «onkel Bob», som hadde vært en dypt religiøs mann og en eminent hærfører i det de oppfattet som en krig for sørstatenes selvstendighet mot aggresjon fra nord.

Foreldrene var motstandere av rasisme, og slo ned på ungdommer som brukte rasistiske betegnelser på svarte mennesker. Men de sa ikke noe om veggpryden til Robert, og de sendte ham til en kristen privatskole med bare hvite elever, til tross for at Statesville er en by med blandet befolkning. De gikk også i en menighet med bare hvite medlemmer.

Den første anelsen om at han levde i en sammenheng preget av rasisme, fikk han av sin svarte barnepike. Hun betydde mye for ham, og derfor ba han om å få en eldre svart kvinne utenfra menigheten som mentor da han skulle konfirmeres.

LEST DENNE? Arrogansen til dei danna gjorde at ytringsfridomen i praksis var eit privilegium for dei få i Noreg på starten av 1800-talet. Så kom haugianarane

Øyeåpner

«Du er nødt til å ta dem ned», sa Bertha Hamilton da Robert fortalte om bildet og flagget han hadde hengende på veggen. Og så ga hun ham en lekse om hva disse symbolene betydde for henne og andre svarte i sørstatene. Det var en sjokkerende øyeåpner for ham.

Bertha fikk ham til å slutte i den hvite skolen og begynne i den offentlige ungdomsskolen i byen, der de fleste elevene var svarte. Gjennom de erfaringene han der gjorde, innså han hvordan raseskillet fortsatt er en inngrodd del av det amerikanske samfunnet. Han så hvordan hvite systematisk får bedre vilkår og bedre behandling.

Det var likevel en kamp for ham å ta offentlig stilling til det han så. Det er sterkt motvilje i samfunnet mot å snakke om rasisme, og de som gjorde det, blir betraktet som bråkmakere. Men Robert Lee opplever at familienavnet har tildelt ham en forpliktelse til å snakke ut.

Det måtte han igjen gjøre i fjor høst da Donald Trump holdt en hyllesttale til general Robert E. Lee. «Trumps uttalelse gjør meg trist. Men jeg er oppmuntret av tanken på at vi skal kjempe for å få en slutt på dette», var pastor Robert Lees kommentar.

Livsreise

Boken hans er ikke stor litteratur. Det er en rett fram fortelling om hans livsreise så langt. Men nettopp i sin enkelhet gir den en innefra forståelse av rasismens rolle i dagens USA.

LES OGSÅ: Anmeldelse: Varsleren Edward Snowden måtte betale dyrt når han avslørte masseovervåkning som angår både deg og meg

---

Om rasisme i USA

• A sin by any other name er skrevet av Robert W. Lee.
• Utgitt på Convergent Books i 2019
• Lee er teolog og tidligere pastor.
• Boken handler om hans oppgjør med den rasistiske arven hans familienavn representerer.

---