Salget av ­Seiersten

De siste ukene har deler av Kirke-Norge diskutert salget av Norsk Luthersk Misjonssambands (NLMs) bedehus i Fredrikstad til den muslimske organisasjonen Masjid Darussalam. Debatten ble utløst ved at Borg-biskop Atle Sommerfeldt skrøt av NLMs «raushet» overfor muslimene, mens den tidligere misjonæren og professoren Tormod Engelsviken har kritisert både NLMs salg og biskopens skryt.

Diskusjonen viser tydelig hvordan ulike kirketradisjoner forholder seg til sine gudshus. Innenfor den lavkirkelige tradisjonen ser man på et bedehus som en praktisk innretning. Eller for å låne ordene til fader Johannes R. Johansen: «et sted der man kan være tørr, varm og ha møter».

Vi forstår at Engelsviken provoseres når biskop Sommerfeldt tilsynelatende rangerer et bedehus lavere enn et viglset kirkebygg, men biskopen gjør egentlig ikke noe annet enn å ta utgangspunkt i lavkirkelighetens eget prinsipielle ståsted.

Dersom en kristen organisasjon først har dette ståstedet, mener vi det er riktig og konsekvent å selge bedehuset til høystbydende. NLM har helt rett i at det ville framstått som underlig om de – som i mange land er avhengig av å kjøpe lokaliteter av muslimer – skulle nekte å selge til muslimer i Norge. De har også rett i at det ikke er spesielt raust å selge­ til muslimer. Gitt det lavkirkelige synet på gudshus ville det vært kritikkverdig å la være å selge fordi man var uenig med noens tro.

Den noe underlige debatten i etterkant har blant annet handlet om hvorvidt man er glade for at muslimer har fått tjenelige lokaler til sin virksomhet. NLM bedyrer at det er man ikke, man ønsker jo at muslimer skal bli kristne. Til tross for at det er svært usannsynlig at forsamlingshuset skal brukes som lagerlokale, understreker NLM dessuten at man ikke vet at huset blir moské – som om det var en formildende faktor for salget.

Vi sliter med å forstå dette behovet for ikke å være glade på muslimenes vegne. Selvsagt ønsker også vi at mennesker skal komme til tro på Kristus. Men er det galt å glede seg over at muslimer får et tjenlig hus til sin virksomhet? Selvfølgelig ikke. Vi ønsker oss et livssynsåpent samfunn – det innebærer selvsagt at alle skal ha gode vilkår for sin religiøse aktivitet. De som tjener mest på dette er faktisk kristne selv.

[ LES MER: Uro etter bedehussalg i Fredrikstad ]