Tegn til bedring

Antall asylsøkere fortsetter å falle, kunne UDI melde i går. I fjor kom 2.654 asylsøkere til Norge – det laveste tallet siden midten av 1990-tallet.

Asyl- og innvandringsdebatten har trolig vært den mest betente i norsk offentlighet de seneste årene – særlig når den kan knyttes til islam. Det har tidvis vært vanskelig å forstå at de moderate stemmene tross alt er i flertall, fordi de som snakker med innestemme overdøves. I alle fall på kort sikt.

Les også: Utvalg kan gi strengere innvandringspolitikk

Etter flyktningstrømmen i 2015 som førte til rekordmange 31.150 asylsøkere, har tallene de seneste årene vært vesentlig lavere enn tidligere på 2000-tallet. Også innvandringstallene har gått vesentlig ned siden 2011.

Nesten ingen ønsker åpne grenser og nesten ingen ønsker at vi skal stenge fullstendig. Det er med andre mellomposisjonene vi må diskutere. «Den veldig store midtbanen finnes fortsatt, mellom skyttergravene», skriver Knut Olav Åmås i en kommentar i Aftenposten. Han påpeker at vi trenger færre overspente stemmer i innvandringsdebatten.

Vi mener det er grunn til optimisme i denne diskusjonen. Riktignok ser vi daglig ytterliggående og polariserende uttalelser på sosiale medier, men om vi ser bort fra nettsidene som er mer opptatt av islam enn den jevne imam – ser vi konturene av en mer moderat innvandringsdebatt.

Kanskje skyldes dette at de konservative til en viss grad er i ferd med å vinne innvandringsdebatten, slik Nils August Andresen hevdet på Minervas nettsider forrige uke. Det har medført en viss konsensus, som har dempet både de mest innvandringsfiendtlige på høyresiden og de mer utopiske til venstre. Andresen skriver at klimasaken derfor bør bli den neste store saken for konservative – den har alle kjennetegn til en konservativ kampsak, det handler om å forandre for å bevare.

Les også: Klimaaktivister planlegger aksjoner i Norge

I en meningsmåling i desember kom det fram at klima for første gang er den viktigste valgsaken i Danmark – som nå er inne i et valgår. Om klimaalvoret kan avlaste offentligheten for de mest anspente sidene av innvandringsdebatten, vil det være et gode. Da kan vi diskutere løsninger, og ikke bare problemer.