Fra dag én stormet det rundt migrasjonsutvalget, et av fire som ble satt ned for å fornye Aps politikk etter valgnederlaget i 2017.

Soloutspill fra utvalgsleder Masud Gharahkhani skapte internt bråk og kritikk om at «Ap låner Frps klær». Saken er en het potet i Ap, som lenge har vært splittet i asylpolitikken.

LES OGSÅ: Støre hardt ut mot Høyre – varsler kjør om ulikhet og abort

Så ble det stille

Men da utkastet til ny asylpolitikk kom i september, ble det stille i rikspressen. To forklaringer melder seg:

• Det bredt sammensatte utvalget modererte de spisseste utspillene til Gharahkhani. Null asylsøkere og asylbehandling i Afrika forsvant i den enstemmige innstillingen.

• Utvalgets mandat var hårete: nytenke hele Aps asylpolitikk og se «migrasjon, immigrasjon og integrering i sammenheng». Resultatet ble en innfløkt «alt henger sammen med alt»-modell.

BERIT AALBORG: «Støres tale pekte tydelig tilbake på arbeiderbevegelsens røtter og arbeiderklassen»

Slik blir politikken hvis utvalget får viljen sin

Men det er nok av konfliktstoff gjemt i utvalgets innstilling:

• Smalere nåløye for fast opphold: Du må ha individuelt behov for beskyttelse. Krig i hjemlandet holder ikke. Da er du subsidiær flyktning og sendes til første trygge land du flyktet til i nærområdet. Lar ikke slik retur seg gjøre, får du kun midlertidig opphold med færre rettigheter enn i dag.

• Flere såkalte tredjelandavtaler skal sikre muligheten for slike returer. Gulroten er en «solidaritetspott» på fem milliarder, som skal gå til humanitære formål og til å  hjelpe flyktninger med å skape seg et liv i sitt nye land. Deler av pengene hentes over bistandsbudsjettet.

• Modellen er ment å gi færre asylsøkere. Ap skal i stedet ta imot flere kvoteflyktninger. Samtidig foreslås et tak på maksimal årlig innvandring, som regjering og kommuner fremforhandler ut fra hensyn til økonomi og integrering.

• Det innebærer at «asylankomster, familiegjenforening og antallet kvoteflyktninger skal sees i sammenheng». Mer av det ene, betyr mindre av det andre.