Trosformasjon på karbonplate?
TRO: Et sted mellom trelekene, de veganske måltidene, karbonskoene, Geisha-kaffen og de intelligente småbarnsleker verifisert av Mensa, har det nå sneket seg inn i et annet et element. Det å gi troen videre, har også blitt til et sted for noen vinnere, og en del tapere.
TROSFORMIDLING: – Der hvor alt går på skinner: jobb, samliv, menighetsliv, trening, kropp – er det kanskje ikke noe problem med å levere på enda ett område, skriver Andreas Bjørntvedt.
Caroline Teinum Gilje / Erlend Berge
Det er mer prestisje i heltre-gulv, surdeigsbrød og skjermfrie barn enn vi kanskje liker å innrømme. Men hva skjer når trosformasjonen blir enda et prestasjonsfelt?
For noen måneder siden presenterte jeg første utkast til forskningsartikkelen jeg har skrevet sammen med Bård Norheim (NLA) om at troen intensiveres når vi får barn. En av reaksjonene satt seg litt fast, og det handlet egentlig ikke om selve intensiveringen – men koblingen til parental determinism, som vi har i artikkelen.
Dette begrepet forholder seg til tanken om at våre barns «suksess» er helt avhengig av at vi som foreldre gir jernet, og på alle områder leverer målgivende pasninger til dem – uten foreldrenes assist, er det med andre ord langt mer usikkert om barnet vil lykkes.
Bestill abonnement her
KJØP
