Forholdet mellom stormaktene i Sikkerhetsrådet er mer krevende enn på lenge. Kina og USA er i tottene på hverandre. Forholdet mellom Russland og USA har ikke vært dårligere siden den kalde krigen. Og da britene valgte brexit, danset ikke Frankrikes president Emmanuel Macron av glede i Elysee-palasset.

Disse fem, faste medlemmene har vetorett og setter en effektiv stopper for det de ikke vil være med på.

Hvordan – og om – den tilspissede stemningen vil gi de andre medlemslandenes mulighet til å påvirke, blir interessant å følge med på.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide innrømmer at det er mye mer krevende å være i Sikkerhetsrådet nå, enn for 20 år siden. Blant annet på grunn av rivaliseringen mellom USA og Kina.

Det mangler ikke på kritikk, gratulasjoner, råd og vink til hva Norge skal gjøre og oppnå når de tar plass i Sikkerhetsrådet. En rekke organisasjoner har kommet med kravlister på hva Norge skal prioritere. Når Norge trer inn i januar 2021, er det etter et år hele verden er berørt og kjørt av korona-pandemien. Donald Trump er kanskje fremdeles president i USA.

Balansekunst

Journalisten Tove Gravdal har skrevet boka Tilbords med de mektige og hun oppsummerer Norges utfordring de neste to årene rundt det hesteskoformede bordet på denne måten:

«Kunsten å bevare troverdighet og kjempe for menneskerettigheter og klima uten å terge Kina, hisse opp Russland eller bli uvenn med USA.»

Nettverk

Uansett vil Norge i de neste to årene ha daglig tilgang til de 15 medlemslandene. Det er nettverksbygging på høyt nivå i FNs mektigste organ.

Men både de faste maktstrukturene som vetoretten, og de uformelle maktstrukturene er en bøyg for de andre medlemslandene. De faste medlemmene har mer kunnskap og lang erfaring med prosedyrer, saksmengde og uformelle møteplasser som nyvalgte land må sette seg inn i. Og det er ikke få papirbunker vi snakker om.

Vi kan lære av Sverige

Små land uten stormaktsambisjoner har likevel muligheter til reell innflytelse. Det viste Sverige da de som fikk videreført et viktig vedtak om humanitær grensetilgang på bakken i Syria.

Det overrasket, på grunn av den spente og fastlåste situasjonen i Sikkerhetsrådet. Borgerkrigen i Syria har vært mildt sagt betent. I desember i fjor la Russland, som er alliert med Syrias president Bashar al-Assad, ned sitt 14. veto om Syria i Sikkerhetsrådet.

Medlemsland med lederrolle

Jenny Nortvet ved NUPI skriver i en interessant artikkel at Australia og Luxembourg i 2013 tok en lederrolle for den humanitære situasjonen i Syria, og at dette var en av de første gangene valgte medlemmer har vært leder for en sak i Sikkerhetsrådet – en såkalt penneholder. Dette ble videreført, og Sveriges innsats sammen med Kuwait, sikret nødhjelp til flere millioner syrere på bakken i to år.

Sverige brukte også medlemskapet sitt til å sette et tydeligere søkelys på vold mot kvinner i krig og konflikt, og kvinners rolle i fredsbygging.

– Kvinner ble nevnt i alle sikkerhetsrådets uttalelser om krisesituasjoner i løpet av 2017 – en klar forbedring fra tidligere år, skriver Catahrina Bue i tankesmien Agenda.

Sverige var leder av Sikkerhetsrådet to ganger, og bidro også mer oppmerksomhet på humanitære katastrofer i Jemen og Myanmar, barn i konflikt og klimasaken.

Liten stemme

Mange mener dette er saker som antageligvis ellers ikke ville ha havnet på Sikkerhetsrådets skrivebord, og viser at det er mulig å fremme saker man brenner for og få gjennomslag. Selv i betente, storpolitiske saker.

Norges ambisjoner og prioriteringer er ifølge Erna Solberg å styrke beskyttelse av sivile, inkludert barn, og sikre kvinners rolle og deltakelse i internasjonalt freds- og sikkerhetsarbeid.

Oppgavene Norge står overfor er viktige, men krevende. De må forholde seg til at vetomaktene alle er involvert i konflikter rundt i verden.

Men selv om de mektige er de med vetorett, blir Norge involvert på en helt annen måte enn vanligvis.

Norge kommer inn i rom vi ikke har vært i på 20 år. I Sikkerhetsrådet må alle medlemslandene lytte til hverandres argumenter, veto eller ikke. Der har Norge en stemme de ikke ellers ville hatt.

Det er en liten stemme, men den bør brukes på de som ikke har noen stemme i det hele tatt.

Les mer:

Norge blir medlem i Sikkerhetsrådet.

• Advarer mot Norge i FNs sikkerhetsråd: – Norsk oljepolitikk er en sikkerhetstrussel.