«Vi skriver til dere foran det kommende valget til Sikkerhetsrådet for å dele vår dype bekymring for politikken som to av kandidatlandene, Norge og Canada, nå legger opp til. Hvis den blir satt ut i livet, vil den bety en betydelig risiko for vår felles sikkerhet nå og for framtidige generasjoner».

Slik åpner Greta Thunberg og norske Pauline Tomren brevet de tirsdag sendte til FN-ambassadørene for 38 øystater, deriblant Seychellene, Papua Ny Guinea, Bahrain og Tuvalu. Brevet er også underskrevet av 22 forskere med Arktis og klima som spesialfelt.

– Det jeg håper vi oppnår, er at Norge ikke får en plass i sikkerhetsrådet. Jeg håper at øystatene vil stemme mot at Norge får en plass der, og at de vil kunne få med flere til å stemme mot Norge, sier Pauline Tomren.

Hun er fylkestingstingspolitiker i Vestland for Miljøpartiet De Grønne og har vært med på å arrangere skolestreiker for klimaet.

– Vi vet at det er verdens fattigste land som blir hardest rammet av klimaendringer. Mange av dem kommer ikke til å eksistere hvis ikke vi kutter utslipp. I FN har alle land én stemmerett. Det betyr at disse øystatene kan få mye makt, selv om de kanskje ikke har det ellers, sier Tomren.

– Vi vet at det er verdens fattigste land som blir hardest rammet av klimaendringer. Mange av dem kommer ikke til å eksistere hvis ikke vi kutter utslipp. I FN har alle land én stemmerett. Det betyr at disse øystatene kan få mye makt, selv om de kanskje ikke har det ellers, sier Pauline Tomren, fylkestingspolitiker for Miljøpartiet De Grønne og ungdomsrepresentant for Grønn Ungdom i Vestland fylke.

Pauline Tomren er fylkestingspolitiker for Miljøpartiet De Grønne og ungdomsrepresentant for Grønn Ungdom i Vestland fylke. Foto: Miljøpartiet De Grønne

Usikkert om Norge får plass

Valget av medlemmer til FNs sikkerhetsråd skal skje om en uke, 17. juni. Valget på to kandidater fra vestlige land står mellom Norge, Canada og Irland. Norge hadde sist sete i Sikkerhetsrådet i 2001–2002.

Mye arbeid har vært lagt ned for å fremme Norges kandidatur.

– Det er hardt arbeid helt inn, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til VG i går.

Norge trenger støtte fra to tredeler av stemmene som blir avgitt. Hvis alle 193 medlemsland avgir stemme, må 128 land stemme på Norge.

– Vi opplever økende støtte og bekreftelse fra dem som har lovet å støtte vårt kandidatur. Men vi er på ingen måte sikre på at vi kommer inn, sier utenriksministeren til VG en uke før valget avgjøres.

– Uansvarlig

Thunberg, Tomren, to aktivister fra Marshall-øyene, Litokne Kabua og Ranton Anjain, og de 22 forskerne ber FN-ambassadørene for de 38 øystatene ta opp hvordan Norge og Canada forholder seg til enigheten fra klimatoppmøtet i Paris i 2015 om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. De viser til at Norge har økt sin oljeutvinning med 73 prosent siden 1990, og at utslipp fra oljeutvinningen står for en firedel av Norges klimagassutslipp. I tillegg kommer utslippene fra norsk olje i landene den blir eksportert til.

Brevskriverne mener at hvis Norge mener alvor med å gjennomføre Paris-avtalen, burde regjeringen heller fjerne skattefordeler for oljeindustrien enn å øke dem. I brevet tar de også opp forliket regjeringen har inngått om iskantsonen i Barentshavet. Avsenderne viser til hvor sårbart og økologisk viktig dette området er.

– Dette strider mot alle anbefalinger for å redusere omfanget av klimaendringer, og også havstigningen. Jeg synes ikke det er greit på noen måte at Norge skal få plass i Sikkerhetsrådet med den oljepolitikken de fører i dag. Det vil være uansvarlig, sier Tomren.

Brevskriverne mener at Norge og Canada må forplikte seg til å stoppe utviklingen av nye oljefelter og subsidier til næringen før de to landene kan få plass i FNs sikkerhetsråd.

Greta Thunberg mener Norge ikke bør få plass i FNs sikkerhetsrådet med den oljepolitikken som føres i landet.
Foto: Virginia Mayo

Greta Thunberg mener Norge ikke bør få plass i FNs sikkerhetsråd med den oljepolitikken som føres i landet. Foto: Virginia Mayo/NTB scanpix

Truer sikkerheten

– Dere skriver at norsk oljepolitikk er en trussel for sikkerheten i verden nå og i framtida. Mener du at den er det?

– Absolutt. Øystatene er de landene som er sterkt truet av den oljepolitikken som Norge og Canada driver, svarer Tomren.

I brevet heter det: «Små, fattige øystater forstår bedre enn de fleste den eksistensielle trusselen som klimaendringer er mot vår fred og sikkerhet». Avsenderne viser også til at små øystater i mer enn et tiår har vært pådrivere for å kaste lys over hvilke sikkerhetsmessige utfordringer klimaendringer skaper og at dette må på dagsorden i FNs sikkerhetsråd.

– Et vanlig argument i norsk oljedebatt er at hvis Norge reduserer sin produksjon vil bare noen andre produsere mer. Hva vil du si til det?

– Det er et skikkelig dårlig argument. Vi vet at de fleste EU-land har ekstremt ambisiøse mål, blant annet for fornybar energi. Det er EU som kjøper det meste av oljen vår slik det er nå. Både de og vi har signert Paris-avtalen der vi forplikter oss til å kutte utslippene våre.

Mener Norge er foregangsland

Utenriksdepartementet har bedt Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) kommentere brevet. Han skriver i en e-post til Vårt Land at Norge jobber sammen med små øystater for at flere av verdens land skal styrke sine klimamål, og at det er derfor statsminister Erna Solberg (H) ble spesielt invitert til å snakke på FNs klimatoppmøte i høst.

Forrige klima- og miljøminister, Ola Elvestuen (V), fikk oppdraget å dra i land enighet under begge de to siste klimatoppmøtene. En slik lederrolle får Norge ifølge Rotevatn vi kutter egne utslipp, utvikler klimateknologi og bidrar til kutt internasjonalt som er større enn Norges egne utslipp.

Statsråden viser også til at Norge har meldt inn et forsterket klimamål til oppfølgingen av Paris-avtalen, fra 40 til 50/55 prosent. «Det er feil å så tvil om Norge fremmer gjennomføringen av Parisavtalen», skriver Rotevatn.
Han påpeker at Canada og Irland også har økt sine utslipp siden 1990, og at Canada er en av verdens største oljeprodusenter.

Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister (V). Foto: NTB scanpix

«Det er feil å så tvil om Norge fremmer gjennomføringen av Parisavtalen», skriver klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en kommentar. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Respektere andres interesser og behov for sikkerhet

Tomren og Tunberg skriver at for dagens unge som arver følgene av de avgjørelsene som tas i dag, er det avgjørende at de som hevder å være foregangsland i klimasaken blir holdt ansvarlige for hvilken politikk de fører på hjemmebane.

De avslutter brevet slik:

«Multilaterale relasjoner er avhengige av respekt for andre parters interesser, og det er ingen interesse nå som er viktigere enn å sikre trygghet og liv på planeten for nåværende og kommende generasjoner».

LES MER:

FN-kjenner mener koronapandemien har gitt Norge bedre sjanser til plass i FNs sikkerhetsråd

Enighet om iskantsonen: Regjeringspartien KrF, Høyre og Venstre inngår forlik med Ap, Frp og Sp

«Pandemien må være en vekkelse hvis vi skal unngå mer oljeavhengighet og 'norsk syke'»