Norge blir medlem i Sikkerhetsrådet

Onsdag kveld ble det klart at Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd de neste to årene etter å ha fått stor nok andel av stemmene under en avstemming i FNs generalforsamling. Norge fikk 130 stemmer, og hadde dermed de nødvendige to tredjedelene av generalforsamlingens støtte.

Norge var én av tre vestlige nasjoner som har kjempet om to toårige plasser i Sikkerhetsrådet, sammen med Canada og Irland.

Da stemmene ble talt opp onsdag viste det seg at det var Norge og Irland som hadde gått av med seieren.

– Fortjener feiring, sier Støre

Statsminister Erna Solberg (H) sier i en uttalelse på Facebook at Norge skal bruke plassen i Sikkerhetsrådet til å ivareta norske interesser og verdier i en urolig verden.

Samtidig håper hun Norge kan fungere som en brobygger i FNs mektigste organ.

– Vi vil bruke erfaringen fra flere tiår med arbeid for fred og forsoning til å være brobygger og søke løsninger på de utfordrende konfliktene som kommer på Sikkerhetsrådets bord.

Støre berømmer statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Ine Eriksen Søreide, FN-ambassadør Mona Juul, kampanjeleder Ragnhild Imerslund og alle som har jobbet godt og målrettet for å få Norge inn i Sikkerhetsrådet.

– De fortjener en feiring i kveld, sier Støre

Søker posisjon og egen sikkerhet

Regjeringen har sagt at Norge ønsker et sete i Sikkerhetsrådet for å fremme den multilaterale orden, for å bidra til å løse krig og konflikter og for å vise ansvar og styrke relasjoner til andre stater.

Tormod Heier er professor ved Forsvarets høgskole og oberstløytnant i Hæren. Han mener norske myndigheters 13 år lange «valgkampanje» viser hvor viktig er medlemskap er er tydelig at dette medlemskapet er for Norge. Han tror sikkerhetshensyn er den viktigste årsaken til dette.

– Norge har nok søkt denne posisjonen først og fremst fordi FN er førstelinje i forsvaret for små stater.

Heier sier Norge er helt avhengig av et veldig velfungerende FN.

– Det gjør at vi ubekymret kan bygge vår rikdom, ettersom vi har en havrett som gir trygghet. Dersom denne skulle forsvinne, er det svært alvorlig for Norges sikkerhet.

Verdier og ansvar

Heier peker også på at medlemskapet gjør det mulig for norske myndigheter å fremme idealer og verdier som bygger vårt samfunn på.

En annen faktor er Norges omdømme som nasjon, ifølge Heier.

– Vi vil ikke bli oppfatta som noen gratispassasjer i FN-systemet og vil bli ansett som et land som tar forpliktelsene våre på alvor.

Reel påvirkningskraft

– I hvilken grad har Norge reell mulighet til å følge opp det de lover i grunnlaget for søknaden?

– Norge har særlig påvirkningskraft dersom de retter oppmerksomheten mot konflikter som ikke berører innflytelsessfæren til stormaktene i Sikkerhetsrådet. En slik påvirkning har vi sett historisk sett at er mulig.

I slike konflikter mener Heier at Norge har et stort fortrinn ettersom landet har et omdømme som fredsmegler og humanitær stormakt.

Konkurranse er å forvente

Flere stemmer har kritisert kampanjen, både for uvettig bruk av penger og den politiske situasjonen et medlemskap kan stille Norge i, skrev VG om onsdag.

Heier mener imidlertid at Norge er avhengige av velfungerende internasjonale regimer som knytter stormaktene til et transparent og fornuftig system.

– Fra det perspektivet er dette fornuftig bruk av penger.

En dugnad som alle må bidra til

Emil André Erstad er kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité. Organisasjonen er ikke-statlig og jobber for å fremme menneskerettighetene skal respekteres og føre til praktisk handling.

– Vi ønsker å gratulere Norge med plassen! Det gir Norge reelle muligheter til å få til positive endringer for menneskerettigheter og folkerett.

Han mener det aller viktigste Norge kan gjøre som medlem av Sikkerhetsrådet er å gjenreise institusjonene som håndhever Folkeretten, da særlig Den internasjonale straffedomstolen.

Videre håper Helsingforskomitéen at Norge vil bruke rollen til å løfte frem neglisjerte konflikter og særlig sårbare grupper.

– Norge har fått kritikk for å sanke stemmer hos autoritære regimer som Turkmenistan og Tadsjikistan, så nå er tiden inne for å gi noe tilbake til folket i disse landene.

Reaksjoner

Norsk Folkehjelp og Røde Kors er blant organisasjonene som gratulerer Norge med en plass i Sikkerhetsrådet.

– Det hviler et stort ansvar på Norge i å være krystallklare rundt humanitære og humanitærrettslige spørsmål i en krevende diplomatisk tid, sier generalsekretær i Røde Kors Bernt G. Apeland i en pressemelding etter at valgresultatet var kjent.

Røde Kors har store forventninger til hva Norge kan uttrette, og viser til «valgkampløftene».

De peker særlig på kampen mot seksuell og kjønnsbasert vold.

– Vi har store forventninger til at regjeringen prioriterer denne utfordringen som dessverre synes å være stadig økende. Dette bør Norge rette søkelyset mot i perioden de har formannskapet i Sikkerhetsrådet, sier Apeland.

Trekker frem Israel/Palestina-konflikten

Også Norsk Folkehjelp har en rekke saker de håper Norge vil gå i bresjen for i Sikkerhetsrådet, deriblant nødhjelp, atomtrusselen og staters brudd på folkeretten.

– Israel har varslet at de 1.juli vil igangsette annekteringen av C-områdene på Vestbredden. Dette er et brudd på tidligere vedtatte resolusjoner i Sikkerhetsrådet og et brudd på folkeretten. Norge må få Sikkerhetsrådet til å fordømme annekteringen og iverksette tiltak mot Israel om nødvendig. Dette blir en viktig lakmustest på om Norge mener alvor om å hegne om og forsvare folkeretten, skriver Norsk Folkehjelp i en pressemelding.

Håper på fokus på menneskerettigheter og barn

Generalsekretær i Digni, Hjalmar Bø gratulerer Norge med plassen.

– Vi vil samtidig utfordre norske myndigheter til å bruke posisjonen til å kjempe for trosfrihet og menneskerettigheter for kulturelle og religiøse minoriteter, for sikre rom og frihet for sivilsamfunnsorganisasjoner i land og områder hvor de opplever sterkere begrensninger, og jobbe for at stormaktene tar ansvar for at vi når bærekraftsmålene og at ingen utelates.

Redd Barnas generalsekretær, Birgitte Lange, synes det er gledelig nytt at Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd.

– Nå må også våre myndigheter vise at Norge fortjener plassen i sikkerhetsrådet. Vi vet at rundt 415 millioner barn vokser opp i konfliktområder, og FN har registrert en kraftig økning i antall drap, lemlestelser og grove overgrep begått mot barn i krig de siste årene. Vi forventer derfor at Norge bruker den nye posisjonen til å motvirke den negative utviklingen, ved å insistere på at overgripere stilles til ansvar og at barn beskyttes i krigsområder.

LES OGSÅ:

[ Advarer mot Norge i FNs sikkerhetsråd: – Norsk oljepolitikk er en sikkerhetstrussel ]

[ Kvinnefiendtlighet i Sikkerhetsrådet ]

[ I dag kan det bli avgjort: Får Norge en plass i Sikkerhetsrådet? ]

[ Norge tar initiativ til koronafond i FN ]

---

FNs sikkerhetsråd

• Sikkerhetsrådet er et internasjonalt organ som har som ansvar å overvåke verdenssituasjonen.
• Dersom internasjonal fred og sikkerhet er truet, har Sikkerhetsrådet plikt til å gripe inn.
• Alle medlemsland av FN er pliktet til å følge vedtak fattet av Sikkerhetsrådet.
• Det er 15 faste medlemmer av Sikkerhetsrådet. USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike er faste medlemmer. De resterende ti velges for to år av ganger.
• Kilde: Store Norske Leksikon

---