Stortinget behandler nå regjeringens forslag om den mest omfattende unntakslov i nyere norsk historie. Det er ikke vanskelig å forstå at den sittende regjering ønsker den såkalte «kriseloven». Det vil gi dem stort handlingsrom for raskt å sette vanlige lover til side for å håndtere korona-epidemien.

Kritisk opposisjon

Det er heller ikke vanskelig å forstå at opposisjonen er svært kritisk. Disse unntakslovene vil frata Stortinget makt og gi regjeringen mulighet til å gripe tungt inn i folks liv, frihet og eiendomsrett. Dette kan få store konsekvenser for framtiden.

Fredag ettermiddag ble det kjent at både Frp og SV er svært kritisk til det som ligger på bordet. Tidligere på dagen varslet SV at de ikke kunne stemme for loven slik den er nå. Akkurat nå er det Ap og Sp som må sikre kriseloven i Stortinget.

LES OGSÅ: Opposisjonen vil begrense fullmakter

Trenger bred legitimitet

Det vil være alvorlig for regjeringen dersom to relativt store partier som Frp og SV sier nei til forslaget. En slik omfattende kriselov bør ha bred oppslutning for at regjeringen skal ha legitimitet, og for at samfunnet skal makte den krevende perioden vi er inne i.

Opposisjonspolitikere i flere partier bekreftet fredag, tidlig ettermiddag, at det fortsatt jobbes for å begrense fullmaktene til regjeringen, slik at kriseloven kan få bredt flertall. Dette handler både om tidsrom og innhold. Fredag ettermiddag lå det an til tre måneders ramme for kriseloven, men med mulighet til forlengelse.

LES OGSÅ: Berit Aalborg: Forslagene som skapte uro

Ønsker mer aktiv konsultering av Stortinget

Det blir også diskutert mer omfattende måter Stortinget skal bli konsultert på. En mulighet er at den særskilte Korona-komiteen i Stortinget skal ha en langt mer sentral rolle enn det regjeringen opprinnelig la opp til. I opposisjonen er det ønske om at denne gruppa skal varsles om lovforslagene før de kommer. Da kan de blant annet ha mulighet til å innkalle hele Stortinget, dersom de mener regjeringen går for langt. I en slik situasjon vil et mindretall i Stortinget kunne tilbakekalle regjeringens vide fullmakter. I Korona-komiteen sitter alle partilederne på Stortinget. Dette skal kun være en av flere konkrete begrensninger av fullmaktsloven som har blitt diskutert.

En del av grunnen til at regjeringen nå ikke har en massiv tillit i opposisjon, blant jurister og deler av befolkningen, kan handle om den første krisepakken Solberg la fram. Der hadde regjeringen ikke forankret tiltakene hos sentrale arbeidslivsorganisasjoner som LO, ei heller i opposisjonen. Dermed framsto Solbergs regjering som lite konsensusorientert.

Svært dramatiske tiltak

Hovedgrunnen til en kritisk opposisjon handler imidlertid om selve forslaget til kriselov. Det er svært omfattende. Her er noe av forslagene:

• Frihet til forenklet behandling i domstolene.

• Å kunne ansette folk i barnvern, helsevesen og politi uten politiattest.

• Å sette arbeidsmiljøloven til side.

• Å forenkle behandling i barnevernet.

• Ha mulighet til å ha flere i fotlenke.

• At etterforskning kan bli utsatt.

• At de kan rekvirere ulike bygg til provisorisk innkvartering.

• Sette EØS-avtalen og internasjonale konvensjoner til side.

• Mulighet til å beordre statsansatte, politi og forsvar til nye oppgaver.

De enkelte tiltakene kan framstå tilforlatelig hver for seg. Men dersom rettssikkerhet blir svekket samtidig med sterke innskrenkinger i frihet, kan det få en stor betydning for vårt liberale og frie samfunn. Særlig hvis en slik fullmaktslov har lang virketid.

Sterke reaksjoner fra juridisk hold

Flere erfarne jurister er svært bekymret. I Aftenposten peker jussprofessor Hans Fredrik Graver på at den brede fullmaktsloven kan svekke rettsstaten. Han mener loven åpner for at myndighetene kan ta grep som savner sidestykke i det norske demokratiet: «Regjeringen og opposisjonen vil si at det uansett ikke skal brukes på en måte som gjør at dette skjer, men det vet vi ikke. All historisk erfaring tilsier at man ofte setter til side rettsvern og rettssikkerhet i slike situasjoner».

Graver får støtte fra blant annet advokat Jon Wessel-Aas, som både sitter i hovedstyret for Advokatforeningen og Rådet for Norsk senter for menneskerettigheter. Han mener det vil være en bedre løsning å få en midlertidig samarbeidsregjering som samarbeider med et effektivt organisert Storting. Dette siste punktet understreker alvoret i hans kritikk.

Svekking av maktfordelingen

For det er ikke kun domstolene som kan bli svekket. Hele det norske demokratiet er bygget på en tredeling av makt mellom lovgivende makt (Stortinget), utøvende makt (regjeringen ved kongens bord) og dømmende makt (som er domstolene).

Når den ene av disse tre instansene får makt til å sette de to andre til side, rokker det ved grunnleggende prinsipper i vårt demokrati, selv om dette bare er for en begrenset tid.

Imidlertid skal flere jurister se på forslagene før de blir vedtatt i Stortinget. Derfor var det fredag ettermiddag usikkert om kriseloven kan bli vedtatt lørdag og tirsdag, slik regjeringen ønsker.

For andre gangen på kort tid har regjeringen kommet til Stortinget med et forslag som skaper både uro og mangler støtte. Det bør Solberg ta på det dypeste alvor. Akkurat nå trenger det norske folk å stole på den sittende regjeringen.

 

LES OGSÅ: Intenst drama da andre tok styring med Ernas krisemilliarder

LES OGSÅ: Nav-ansatte fortviler: Allerede skåret ned til beinet