Går vi noen tiår tilbake ble musikken i kirken gjerne betraktet som pynt og utsmykning. Den skulle først og fremst skape en vakker ramme rundt «det egentlige», nemlig forkynnelsen. En slik holdning er i grunn svært uluthersk, siden Luther nettopp fremhevet musikken som den viktigste av alle kunster – nest etter teologien – og arbeidet for musikkens plass, både i form av menighetens deltakelse og ved fremførelse av det man kalte «figuralmusikk», det vil si utsmykket musikk fremført av skolerte utøvere.
