Frykter at kirkemusikalske løft rammes

– Satsinger som Elias er grunnen til at jeg synger i kirkekoret, sier Tove Campbell som har sunget alt i koret i ti år.

– Jeg får være med på noe som er større enn meg selv. I korsammenheng blir én pluss én tre. Det sitrer i ryggraden når jeg får være del av et så stort og rikt klangbilde, sier Campbell som går oppløftet hjem fra hver eneste øvelse.

Krevende

Alten Guro Margrethe Mollnes mener hun blir en bedre sanger av å strekke seg mot noe stort, sammen med proffe krefter.

– Det krever mye, men ikke minst den fantastiske opplevelsen vi til slutt får sammen med publikum, gjør at det er verdt innsatsen. Korsang er lagspill, du konkurrerer bare med deg selv, sier hun.

Olav Morten Wang er organist i Røa kirke og dirigerer kirkens kammerkor.

– Et sentralt kirkemusikalsk verk som Oratoriet Elias er et krevende løft, og utenkelig uten midler fra Støtteordningen for kirkemusikk. Kirkemusikken er en bærebjelke i et historisk perspektiv, og er fortsatt en av live-musiseringens viktigste arenaer, sier Wang.

Han understreker betydningen for amatør-koristene som får innsikt i de store kirkemusikalske verkene.

– Det gir utrolig mye påfyll å tilegne seg kjennskap fra innsiden, få en dybdeforståelse gjennom aktiv deltagelse. Det skaper entusiasme, særlig for de som ikke har profesjonell innsikt som bakgrunn, og må jobbe seg aktivt inn i verket, forteller han.

LES MER: MFO bekymret over nedleggelse av støtteordning

Profesjonalitet

Han mener oppmerksomheten innen musikklivet har tatt en vridning mot profesjonalisering. Mens hele kor-Norge består av amatører, med noen få unntak.

– Vi må ikke ignorere amatørene. Se hvordan korpsbevegelsen rekrutterer inn til proffe miljøer, som for eksempel gardemusikken. Det er store gevinster å hente fra amatør-miljøene, og vi som er proffe må bli flinkere til å pleie amatørskapet, mener han.

– Symbiosen av amatører og profesjonelle gir store frukter, og må dyrkes, sier Olav Morten Wang.

I forrige uke skrev Vårt Land at Kulturrådet vil legge ned Støtteordning for kirkemusikk, og flytte de øremerkede midlene over i den store posten for arrangements- og festivalstøtte. Nestleder i Musikernes fellesorganisasjon, Anders Hovind, uttrykte bekymring for at kirkemusikken vil falle mellom flere stoler, og at særlig samarbeidsprosjekter mellom proffe og amatører vil få mindre støtte.

Bekymring

Gunnar Petersen-Øverleir er kantor i Røa kirke og leder for Røa musikkfestuker som han startet i 2005. Han deler Hovinds bekymring.

– Midlene fra Støtteordning for kirkemusikk er et være eller ikke være for hele festivalen, og gjør at vi kan løfte frem større kirkemusikalske satsinger – som Mendelssohns oratorium Elias, som fremføres på årets åpningskonsert i oktober. Det gjøres i et samarbeid mellom tre lokale amatørkor, Sølvguttene og proffe musikere og solister, forteller han.

Petersen-Øverleir ser at midlene fortsatt vil være der.

– Men jeg ser faren for at kirkemusikken vil komme i en tøffere skvis uten dagens øremerking. Dessuten blir det et stadig økende krav til søknadsarbeid og administrative oppgaver i forbindelse med støtteordningene. For oss kirkemusikere, som stort sett er enmannsbetjente avdelinger, utgjør slike oppgaver en stadig større del av hverdagen vår – på bekostning av kirkemusikalsk aktivitet, sier han.

Røa-festivalen har satset mye på kortreist musikk, og brukt mye lokale krefter – ofte i samspill med profesjonelle aktører.

– Det har gitt mange høykvalitetsopplevelser både for aktører og publikum. Jeg vil påstå at den kirkelige arena er blant de flinkeste til å levere mye høy kvalitet for pengene. Storsatsinger som Elias blir også en sterk stimulans – og utfordring – for amatørkreftene, merker han.

LES MER: Ny giv i korarbeidet i Glemmen kirke

[ Mye for pengene ]

Domkantor i Oslo, Vivianne Sydnes, dirigerer Oslo domkor som har fått midler til flere prosjekter.

– Gudstjeneste-serien med Bach-kantater som liturgi, er en frukt av støtteordningen. I oktober markerer vi Leonard Bernsteins 100-års dag med hans Chichester Psalms som gudstjenestemusikk, noe som også lar seg gjøre gjennom disse midlene, forteller hun.

Hun ser også lokale, kirkemusikalske satsinger som er muliggjort gjennom støtteordningen.

– Det viser at ordningen virker. Det blir produsert imponerende mengder høykvalitetsmusikk for pengene i kirkelig sammenheng.

Hun mener Kirkerådet må på banen med en strategi for kirkemusikk.

– De har visst om denne endringen lenge, nå må de melde seg med en plan for kirkens musikalske virke, sier Sydnes.

Kirkerådet er kjent med at Kulturrådet har en gjennomgang av tilskuddsordninger knyttet til Kulturfondet.

Vi har stilt kritiske spørsmål og har hatt møter med Kulturrådet, vi har argumentert for en videreføring av dagens ordning, sier avdelingsdirektør i Kirkerådet, Paul Erik Wirgenes.

Støtte

Kirkerådet er opptatt av at Kulturrådet må ha ordninger som møter behovene på dette viktige feltet, og som styrker kirkemusikkens utviklingsmuligheter.

Vi har en plattform for kirkemusikkstrategi gjennom plan for kirkemusikk og behandlingen av kultur på Kirkemøtet i 2018. Det er i dag ikke etablert ordninger for å søke prosjektmidler fra Kirkerådet, sier Wirgenes og legger til at de følger nøye opp utviklingen av statlige støtteordninger i dette feltet.

Komponist Nils Henrik Asheim sitter i Kulturrådets utvalg for arrangements- og festivalstøtte, som behandler kirkemusikk-søknadene – og fortsatt vil gjøre det etter en eventuell omlegging.

– Jeg har alltid prøvd å tale kirkemusikkens sak i utvalget. Feltet er viktig, og formålet må holdes intakt. Vi lytter til innspillene som nå er kommet fra MFO. Mitt inntrykk er at kirkemusikken har en sterk posisjon, også i Kulturrådet.

– Det hevdes at kriteriene om profesjonalitet vil stenge for tildeling av midler til kirkemusikalske satsinger med både proffe og amatører. Vil dere vurdere å endre kriteriene?

– Det er noe vi må diskutere. I kriteriene til den nåværende ordningen står det jo allerede «Prosjektet det søkes støtte til må involvere profesjonelle utøvere». Slik praktiseres det nå. Målet er at ordningen skal videreutvikles til beste for alle parter, sier Asheim.