Ja til 
opplyste 
ateister

«Jeg mener at religiøse mennesker har lavere intelligens», sa den norske 15-åringen til NRK, men rettet straks på seg selv: «Kanskje ikke lavere intelligens, mer sånn at de er mindre kapable til å tenke selv.»

Jeg reagerte ikke så mye på klippet. Det er viktig å huske at en selv har vært ung.

Problemet er kanskje at hun ikke er alene. NRK-programmet Verdibørsen fortalte i helgen om forskeren Karin Kittelmann Flense, som var til stede ved 125 religionstimer i den svenske ­videregående skolen.

Hun forteller at både lærere og elever generelt ga uttrykk for at religiøse var uintelligente, psykisk syke, uvitende og hjernevaskede. Ateistene var derimot «normale».

LES OGSÅ: «Mitt livssyn suger næring fra kristendommen», skriver ateist Didrik Søderlind

Dette er skrekksenarioet for mange troende i Norge: At noen synes å tro at det nøytrale livssyn finnes, og at det å fremme vitenskap blir forvekslet med å fremme ateisme. At andre livssyn enn ateismen derfor blir mindreverdige og uønskede.

Motsetninger?

Før helgen presenterte nettstedet forskning.no en kommentar av sin tidligere fagredaktør, biologen Erik Tunstad. Han har skrevet en rekke fagbøker om naturvitenskap, men nå skrev han om religion. Under overskriften «Vi trenger ikke Gud» raljerte han over kristendommen og dens tilpasninger til samtiden.

Det har han lov til. Også ­enkelte kristne kan rakke ned på andres tro.

Problemet til Tunstad var at han avslørte seg som uvitende da han satte opp religion og kunnskap som uforenelige motsetninger. Han erklærte blant annet at «religion har aldri kommet med en eneste løsning på noe praktisk problem. Kirken kan vedta at én Gud er tre, men den har ikke gitt oss verken antibiotika, vaksiner, vaskemaskiner eller varmeovner.»

Forskning eller synsing

Mine kristne facebookvenner ristet på hodet over at et nettsted som forskning.no hadde publisert en slik artikkel. Ikke fordi de ikke tåler religionskritikk, men fordi de trodde forskning.no var et nettsted for forskning.

Troende flest er nemlig ikke redde for vitenskapen. Det vanligste er å omfavne den. ­Naturvitenskapelig forskning ble ikke bare unnfanget innenfor en ­religiøs livsanskuelse, kirken tok også initiativ til den.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Derimot er det håpløst mange ateister som dropper sine vitenskapelige idealer når de går løs på religionen.

Kanskje er årsaken at mange av dem ikke greier å kikke over kanten av naturfagsbøkene, og derfor glemmer at vitenskap også er historie, sosiologi, sosialantropologi, filologi, psykologi og filosofi.

Litt bredere

Jeg sier ikke at ateister skal slutte å være ateister, bare at de burde se på religionen med litt mer vitenskapelige briller. At de burde vurdere dens funksjon i lys av de ­andre fagområdene, for eksempel stille seriøse spørsmål om hva tro og religion har betydd for orden i samfunnet, verdisyn og menneskesyn, som språk for det udefinerte, som motiv for handling, som psykologisk verktøy, om hvorfor det i det hele tatt er så naturlig for mennesket å tro på noe som er større?

LES OGSÅ: Skulle bevise at kristendommen var feil – endte som pastor

Og hva skulle menneskeheten egentlig gjort uten troen gjennom historiens løp, denne uforklarlige kraften som selv ikke den verste despot kunne knekke, men som de små og ubetydelige likevel kunne hente styrke fra.

– Slik var det før, ja, men nå er det ikke lenger behov for Gud, vil en del ateister svare, vel å merke hvis de er rimelig orienterte (de mer uvitende nøyer seg med å gjenta at religion er årsaken til alt vondt i verden).

Men hvem er de til å bestemme at vi akkurat nå er opplyste nok til å droppe Gud? Som om det akkurat nå foreligger så utfyllende svar på alle universets og menneskesjelens gåter at de tilfredsstiller alle menneskets lengsler etter noe større og mer fullkomment.

Uten religiøse argumenter

Det kan synes paradoksalt at en kristen avis som Vårt Land skal måtte be ateister om å være mer vitenskapelige. Det er det ikke.

Det er heller ikke et paradoks at også mange ateister vurderer typen argumenter som Tunstad bruker som uvitenskapelige. Toneangivende humanetikere har enten tatt et oppgjør med, eller sett bort fra, nyateismens affekterte vri på religionskritikken.

LES OGSÅ: – Behovet for religion blir større jo mer du vet, sier Frank Aarebrot

Det har ført til et helt annet debattklima om religiøse spørsmål i Norge enn andre steder. Nå samarbeider kristne med humanetikerne i fora som STL, og når de er uenige, skjer debatten stort sett uten trosbaserte argumenter.

Derfor vil jeg ikke si at vitenskapen en dag vil gjøre ateismen overflødig. Men hvis alle ateister holder på som Erik Tunstad, er faren absolutt til stede.

Ble du engasjert av denne artikkelen? Følg kommentator Alf Gjøsund på Facebook.