Nyheter

«Deilig» kropp på sommersalg

Når moral og vett flytter ut, flytter et sexistisk, kroppsgalt samfunn inn.

Jeg hadde en selsom opp­levelse: Jeg satt i en T-banevogn på veg ut av Oslo sentrum, målet var en nærliggende forstad. I fred og fare­løshet så jeg ut av vinduet, vognen hadde stoppet presis foran en stor reklameskjerm hvor et par kvinner i nærmest usynlige ­ bikinier vrikket seg elegant mot meg ­— jeg satt i øyen­høyde med et sted midt mellom damenes navle og knær. Tett på, jeg vil antyde én meter, kanskje mindre. Det var ubehagelig. Jeg var innrullet i en kapitalistisk ­reklamebombing uten intim­sone. Hva slags menneskesyn er dette, enn si kvinnesyn? Eller mannssyn? Jeg er ikke prippen, jeg tåler det meste. Men ikke at menneskekroppen er på sommersalg. Og at våre barn får et fullstendig ­forskrudd forhold til sin egen kropp.

Mirakelpulver

Det finnes overalt. I Londons undergrunn lyser en gul plakat i mørket – en (annen) kvinne i solgul bikini, som kan gjøre selv Barbie misunnelig, følges av teksten Are your beachbody ready? — er strandkroppen din i orden? Det er en reklame for proteinpulver. For uten blir man ikke klar for bikinisesongen.

LES OGSÅ: Velger familie framfor kropp

Nå har det seg sånn at plakaten er tatt ned. Sist uke ble den forbudt og fjernet fra det såkalt «offentlige rom». Debatten gikk, folk var rasende, leserbrevspaltene glødet, det var fart på sosiale medier. Heldigvis. Firmaet bak «mirakelpulveret» slo hovent frisksportaktig tilbake og skyldte på «feministiske ekstremister»: Nå måtte «folk våkne og oppføre seg som voksne!». Firmaet fikk 20.000 nye følgere på Twitter og 30.000 nye kunder. All reklame er god reklame, slik jobber den amoralske.

River ned

Egentlig er det jo helt alminnelig, blitt. I Tyskland — helt konkret i Berlin-bydelen Friedrichshain-Kreutzberg — har man utarbeidet rammer for forbud mot sexistisk reklame. Forbudet kom for en uke siden. De eneste som stemte imot, var av en eller annen grunn kristeligdemokratene (CDU), som mente 
det var uttrykk for «venstre­orientert dydsterror».

Og i Danmark i fjor sommer 
– busskur og plakatsøyler var teppebelagt av muskelfaste fitness­dronninger, med tilhørende tekst: «Misunnelig?».

Jeg er ikke av dem som raskt roper på forbud, det sitter langt inne. Men her bør alle rope, for det handler om dekonstruering av et menneskesyn siviliserte samfunn, som vårt, møysommelig har bygget opp. Rett og slett unatur. Og bak står (naturligvis) pengene og trykker.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Noe med stil

Jeg er ikke målgruppen, jeg er i hvert fall ikke misunnelig. Jeg er lei meg for alle unge, og ikke helt unge, som aldri kan oppnå en slik kropp, prosenten ligger anslagsvis tett opp­under 100. Vi bombarderes daglig av «idealer» som ligger langt utenfor et sunt fellesskaps rammer, hvor det viktige er å kjenne sin egen kropp og ikke martres av hvordan den «ser ut».

Daglig, på min vei hjem fra jobb, humøret er godt, møter jeg disse Elixia og SATS-damene, som står og spretter og hopper på et gatehjørne og ikke engang har ro nok til å se meg i øynene 
når de spør om jeg ikke skal 
slå meg med og bli medlem. Jeg burde smigres. Nei, det er noe med stilen, den samme suverene og «rettroende», som vi finner på reklamestolpene — de streifer øynene våre, dagen rundt og minner oss om at kroppen er alt, kroppen er det eneste viktige, det er kroppen som gir oss identitet.

LES OGSÅ: 'Plutselig har du fjernet 200 gram sideflesk'

Pakke i vatt

Det er så merkelig: Vi fritar barna våre for felles omkledning i gymgarderobene — på grunn av bluferdighet. Mange vil heller ikke at jenter og gutter skal svømme i samme 
basseng. Men vi har ingenting imot å stappe retusjerte ­modeller ned i halsen på dem i — ja — det «offentlige rom». Er det underlig at de får et anstrengt forhold til sin egen, helt alminnelige, ikke-retusjerte kropp?

Vi kan ikke beskytte barna våre mot alt og pakke dem i vatt, det ville være naivt, usunt også. Men når reklamefolket begynner å snakke — som byrået i London nå sist — om at motstand mot reklamens frie flyt er brudd på ytringsfriheten, må vi ikke ­
skjelve på hånden og levere ulne signaler. Nå ble det ikke slik 
denne gangen, reklamen ble tatt ned. Gir vi etter, reduseres ytringsfriheten til noe vi bruker 
for å klage på brillene vi har kjøpt.
 Vi protesterer mot kroppsdyrkelsen for den allmenne sunn­hetens og solidaritetens skyld, rett og slett for folkehelsen!

LES OGSÅ: Glem kroppen

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter