‘Plutselig har du fjernet 200 gram sideflesk’

«Blottet for retningssans», lyder dommen fra sentralstyremedlem Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Sara Berge Økland.

Under landsmøtet sist helg vedtok Miljøpartiet De Grønne at reklame med retusjerte kropper må merkes tydelig. Overtramp skal straffes med bøter.

Målet er å komme skjønnhetstyranni og forbrukerpress, som særlig rammer unge, til livs.

– Merking vil ikke bedre unges selvbilde. Folk må ta ansvar for eget selvbilde snarere enn at staten skal beskytte mot pene mennesker gjennom lov, mener Berge Økland.

Øyeåpner. Magasinet Det Nye, som retter seg mot kvinner i 20-årene, har derimot merket absolutt alle retusjerte bilder siden tidlig i 2014. Vel å merke redaksjonelt stoff, ikke reklame. Siste utgave er sågar helt retusjerings- og sminkefritt. Redaktør Karine Thyness kaller merkingen en øyeåpner:

– Mange av fotografene vi jobber med tok seg selv i å ha gjort mer etterarbeid enn de var seg bevisst. Du kommer inn i en tankegang om at «sånn ser en moteserie ut». Så tar du plutselig bort 200 gram sideflesk på modellen. Du blir blind for det du gjør.

Hun merker at de retusjerer veldig mye mindre etter at de begynte med ordningen.

Dobbeltmoral

Grønn Ungdoms talsperson, Anna Kvam, hadde vært med på å utforme resolusjonen, og snakket varmt om merking i landsmøtedebatten.

Men Grønn Ungdom «møter seg selv i døren», hevder Sara Berge Økland i FpU.

Hun viser til at bildedelingstjenesten Instagram «er et konsept bygget på retusjering» og at de fleste nye mobiltelefoner «har innebygde funksjoner for redigering».

– Et raskt tasteklikk viser at også Grønn ungdom benytter filter og kropp på sosiale medier. Jeg vil oppfordre ungdomspartiet til å se seg selv i speilet før de foreslår å bøtelegge bedrifter, sier Berge Økland.

LES OGSÅ: Halv kropp, helt menneske

Forskjell. Hun får svar fra Grønn Ungdoms andre talsperson, Lage Nøst:

– Det er en forskjell på å bruke et filter for å endre lys og fargetoner, og å manipulere en menneskekropp i en reklame slik at den ser annerledes ut enn den egentlig gjør for å tekkes et uoppnåelig ideal.

Berge Økland mener forskjellen ikke er så opplagt:

– Grunnen til at Dressmann selger boksere med godt trente menn, og ikke noen på 200 kilo, er at det er dem vi kjøper. Enten de retusjerer eller ei, så sminker man og gjør modellene så fine som mulig for å vise produktene fra sin beste side. Det er selvsagt en forskjell på retusjering og sminking, men prinsipielt er det noe av det samme.

Under debatten på MDGs landsmøte ble det også påpekt at merking er urealistisk. Skjønnhetstyranniet vil gjøre seg gjeldende på nye måter. MDG-talsperson Hilde Opoku kalte derimot merking et viktig første skritt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Grensen

De Grønne har ikke konkretisert hvordan en merking skal gjennomføres. Anna Kvam i Grønn Ungdom mener personlig at grensen for hva som bør merkes går «der det begynner å bikke over i forandring av form».

Det vil si endring av kroppsfasong- og deler, forminsking eller forstørring av kroppsdeler, endring av ansiktstrekk.

Kvam ser for seg at Forbrukerombudet kan håndheve ordningen og forbrukeren sende inn klager.

Videre må det skilles mellom reklame i medier vi velger å utsette oss for, og den som trenger seg på oss ute på gata.

– Hovedsaken er å ta den mest alvorlige manipuleringen. Den som bidrar til at nesten alle reklamekroppene er veldig like, sier Kvam.

Alt eller ingenting

I Det Nye landet de derimot på å merke all retusjering. Det kan være irriterende om en modell har «ett kjønnshår stikkende ut av badetrusa», forteller Karine Thyness, men bidrar til at de nå langt oftere lander på å ikke gjøre retusjere.

– Alle aviser justerer lys, så det merker vi ikke, sier hun.

Redaktøren synes det hadde vært «utrolig forfriskende» med et forbud mot retusjering eller endring av kroppsfasong. Et slikt forslag utredes nå i USA. Thyness ønsker ikke å kommentere hvor gjennomførbart det er, men påpeker at de selv ikke kan ringe annonsørene for å kontrollere dem.

– Selv jeg som har jobbet med dette i mange år, påvirkes av retusjeringen. Det er noe med at øyet tror litt på det som det ser, sier Thyness.