SE VALGRESULTATET DER DU BOR

Natt til tirsdag var det klart at KrF gjør sitt dårligste valg etter krigen. I prosent er nedgangen betydelig for et hardt rammet parti, som har vært gjennom mye det siste året.

Det er kritisk for KrF at de har gått ned i samtlige av de store byene på Sør-Vestlandet. I Bergen er de halvert fra 6 til 3 prosent, mens de er ned hele 3,8 prosent i Kristiansand – fra 15,8 til 11,4 prosent. I Stavanger er de ned fra 5,9 til 4,4 prosent. Dette var partiets kjerneområder, som skulle vokse etter KrFs sidevalg.

Riktignok er partiet fornøyd med at de ikke blir tappet mer, men det må likevel gjøre vondt for partileder Kjell Ingolf Ropstad og nestleder Olaug Bollestad at de tapte så mye på hjemmebane.

LES MER: Ropstad lettet etter KrFs dårligste resultat noen gang: – Glad for å ikke se 2-tallet

Uansett dårlig

Uansett må partiet legge en strategi dersom det har ambisjoner om å være et bredt kristelig folkeparti. Og i alle fall dersom de har tenkt å nå gamle høyder fra 90-tallet mellom 10 og 14 prosent. Da kan veien være lang og tung. På KrFs valgvake oppfordret den nye generalsekretæren Geir Morten Nilsen partiet til å bygge stein på stein. Trolig finnes det heller ingen annen måte å lykkes for KrF akkurat nå.

Strategien for å nå dette målet har trolig ikke KrF-ledelsen svaret på nå. Blant gamle velgere er partiet forsatt splittet. En del av de som har straffet partiet i årets valg tilhører trolig de mer venstreorienterte velgerne. Mange av dem er kvinner. Det er disse KrF nå må finne en måte å få tilbake.

LES OGSÅ: Storseier for Senterpartiet: – Det er tid for nærhet, og for å se folk

Frikirkelig versus folkek­irkelige

Dessuten finnes det også en splittelse i kristne miljøer KrF må ta på alvor dersom de skal vokse.

Som Vårt Land skrev for få dager ­siden, appellerer KrF i stadig synkende grad til den store og brede kristenhet. De frikirkeliges definisjoner av hvilke saker som er viktige, har fått større plass. Dette kan være en vond sirkel for et parti med ambisjoner om å være et bredt kristelig folkeparti. Jo flere frikirkelige som blir trukket til partiet, jo mer svekket blir den bredkirkelige innflytelsen. Det fører til en smalere profil. Tendensen har gått over flere år, men er blitt svært synlig etter at partiet valgte å samarbeide med Frp.

Grunnen er denne: Mange av de frikirkelige er opptatt av spørsmål som abort og friskoler. Dessuten har de en sterkere ideologisk forankring i ­saker som foreldrevalg, kontant­støtte og motstand mot offentlig ­styring. ­Kanskje er det ikke så rart med ­tanke på at de nettopp befinner seg i frikirkene, som tradisjonelt er kritisk til statlig innblanding i blant annet trosspørsmål. For disse er det enkelt å finne gjenklang hos høyresiden.

LES OGSÅ: Ekstatisk Lan Marie Nguyen Berg på MDG-valvake: – Me elskar bomringen

Folkekirke-folket

Men KrF har også hatt en folke­kirkelig tradisjon med internasjonal solidaritet og miljø som sine ­viktigste samvittighetssaker. KrFU var for ­eksempel en svært aktiv bidrag­syter i den norske kampen mot ­apartheid i Sør-Afrika på 80-tallet. Norsk ­utviklingspolitikk ble til gjennom krav og samarbeid mellom KrF og Ap og de to partienes ungdomsorganisasjoner. De som befinner seg i denne KrF-gruppen finner gjenklang i kampen for rettferdighet på venstresiden, og har betydelig større motstand mot et parti som Frp.

Dette skillet er åpenbart en ­utfordring KrF må leve med. På ­enkelte sentrale punkter har de to gruppene ulik forståelse av hva et kristent ­verdigrunnlag betyr i ­praktisk politikk.

LES OGSÅ: Grande vil ikke gå av: – Jeg har tenkt å vinne neste valg

Deres felles kamp

Det som ­likevel samler disse grupperingene ­bredest er kampen for de svakeste. ­Eksempler kan være utsatte barn, ­flyktninger som har kommet til ­landet og ­kampen mot menneskehandel. To av de mest ­betente sakene i nyere tid, som har skapt ­engasjement i begge ­gruppene, var da ­politiet gikk inn i en frimenighet i Fitjar og hentet en ut en ­konvertittfamilie. En annen sak er kravet om at Norge skal hente hjem barn av IS-krigere.

De som har fulgt KrF over tid vet at partiets livsnerve har vært et ­brennende hjerte for de aller ­svakeste. Dette er saker som treffer rett inn i KrFs kamp for det kristne ­menneskesynet og nestekjærligheten. Denne kampen har samlet partifolk med ulikt syn på økonomisk politikk og med ulik kirketilknytning. Denne kampen engasjerer både gammel og ung, kvinner og menn.

KrF kan bygge organisasjon, lage valgmateriell og bli så ­profesjonelle som bare det. Kjell Ingolf Ropstad kan holde fanen høyt for de kristne grunnverdiene. Men dersom partiet ikke makter å omsette disse grunn­verdiene til en daglige kamp for de ­aller svakeste, da vil mange av ­velgerne som forsvant forbli sofavelgere eller fortsette å stemme et annet parti.