Kommentar

Ombudsmannspartiet Venstre - og Erna Solberg

En av Venstres mest markante trekk er viljen til prinsipiell tenkning og ønske om å ha en ombudsmannsrolle. Sentrale Venstre-folk synes derfor det er vil være svært vanskelig å støtte Erna Solberg som statsminister.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Slik Vårt Land skriver på nyhetsplass mener sentrale kilder i Venstre at det vil være vanskelig å gå til valg og sitte i regjering med Erna Solberg som statsminister. Årsaken er hennes omfattende inhabilitet mens hun var regjeringssjef, som skyldes hennes manns omfattende aksjehandel. Vårt Land har snakket med et tosifret antall kilder i Venstres sentrale miljø om dette.

Noen av samtalene ble foretatt før Erna Solberg mandag sa at hun ville fortsette som Høyre-leder og statsministerkandidat ved neste valg – og andre etter pressekonferansen hennes.

Mens noen legger vekt på at det er vanskelig å ha Solberg som regjeringssjef med det vi vet allerede nå, sier tre sentralt plasserte Venstre-kilder sier at et flertallsvedtak fra Stortingets kontrollkomité om «kritikk» eller «sterk kritikk» av Erna Solberg, vil gjøre det vanskelig eller svært vanskelig for Venstre å støtte henne som statsministerkandidat.

Selv om det ikke er overraskende at det nettopp er Venstre som er mest kritisk til Solberg som statsministerkandidat for en borgerlig regjering, er nettopp dette krevende for Høyre.

Ombudsmannspartiet Venstre

Det er ikke overraskende at det er nettopp i Venstre at denne holdningen står sterkere enn det tilsynelatende gjør i de andre to borgerlige samarbeidspartiene KrF og Frp. Slik Venstre-folk selv påpeker, så harmonere et slik samarbeid dårlig med Venstre-folks selvforståelse. Venstre er partiet som oppfatter seg selv som demokrati- og åpenhetspartiet, som grunnla parlamentarismen i Norge. De er opptatt av å forvalte folkestyret og tillit fra folket. Venstre oppfatter seg også som et ombudsmannsparti som skal sørge for å skjerme enkeltmennesket og samfunnet fra statlig maktmisbruk.

Enkelt sagt er Venstre-folk blant de mest prinsipielle og ideologisk sterke i den norske partifloraen. Selv om de ofte inngår politiske kompromiss, sitter det langt inne for dem å legge til side en slik prinsipielt viktig sak. Selv om få i Venstre har sagt det høyt, er det mange nettopp i dette partiet som mener Solberg burde ha trukket seg.

En av de få er leder av Unge Venstre, Ane Breivik. Til NRK kom hun med følgende klare beskjed allerede 3. oktober: Erna Solberg bør ikke være statsministerkandidat for et borgerlig alternativ i 2025. Selv om hun ikke fikk offentlig støtte fra eget parti, var det mange i Venstre som synes Breiviks utspill var på sin plass.

Hun sa blant annet dette som begrunnelse for hvorfor Solberg ikke bør være den borgerlige statsministerkandidaten: «Det er fordi dette er grunnlaget for det politiske systemet vårt, det er tuftet på tillit. Det er tuftet på at når det begås feil, tar politikerne konsekvensen av det.» Hun sa også at «det er overtydelig at en borgerlig side ikke kan stille med en statsministerkandidat som har brutt forvaltningsloven. Norge kan heller ikke ha en regjeringssjef som er og har vært inhabil i embetet.»

Breiviks begrunnelse er nokså lik den mange i Venstre har.

Venstre – Høyres beste venn

Selv om det ikke er overraskende at det nettopp er Venstre som er mest kritisk til Solberg som statsministerkandidat for en borgerlig regjering, er nettopp dette krevende for Høyre.

Ikke minst er nettopp Venstre det partiet som mange i Høyre opplever som sin beste politiske allierte. Partiene har flere likhetstrekk og tenker likt i mange prinsipielle spørsmål. Derfor biter det ekstra hardt når slik kritikk mot Høyres leder kommer fra Venstre.

Det er også en risiko for Høyre at Venstre ved en slik holdning kan framstå som et mer prinsipielt alternativ for de som er misfornøyde med at Erna fortsetter. Meningsmålinger viser at det finnes nok av Høyre-velgere som mener Erna burde gå av som Høyre-leder og dermed også partiets statsministerkandidat. Slik flere medier har skrevet har flere viktige Høyre-velgere gått ut og bedt henne trekke seg.

Venstres avgjørelse

Når alt dette er sagt, har ikke Venstre formelt bestemt seg for hva de vil gjøre fram mot neste stortingsvalg. De vil bruke tid til å bestemme seg. Vårt Lands kildesamtaler lodder en stemning i Venstres sentrale miljø akkurat nå. Som kjent er et år i politikken lang tid. Venstre kan havne ned på et annet standpunkt enn det mange mener i dag.

Samtidig er et av Venstres varemerker at de nettopp har vilje og evne til å være prinsipielle over tid. Derfor er det ikke gitt at den stemningen som i dag finnes i det sentrale Venstre vil skli over.

Men det må nevnes at Venstre også har gjort det motsatte. I 2018 var de villig til å sette prinsipper og vedtak til side, ved å gå inn i regjering med Frp. Før valget hadde de lovet at det ikke skulle skje.

Dersom Venstre ikke vil sitte i en regjering der Erna Solberg er statsminister, vil dette skaffe Erna Solberg problemer. Høyre må ta avgjørelsen om de ønsker å invitere med kun Frp og KrF i regjering. Eller kun danne regjering sammen med Frp, etter mønster etter den første tiden for Solbergs regjeringsprosjekt. Dersom Høyre blir stort nok, kan partiet også velge å sitte med en mindretallsregjering der Høyre samarbeider med de tre andre partiene i Stortinget. Lite tyder på at noen av disse modellene er noe Solberg ønsker.

Uansett vil saken kunne skape ytterligere negativt fokus på Erna Solbergs inhabilitet og gjøre at velgerne blir minnet på disse sakene lenge. Det er hverken gunstig for Solberg eller partiet Høyre.

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar