Kommentar

Vår indre vaksinemotstander

KUNNSKAPSFORNEKTELSE: Dypest sett har vi alle en liten vaksinemotstander i oss. Vi tar dumme, uvitenskapelige og egoistiske valg som går ut over våre medmennesker.

Vaksinemotstandere har demonstrert flere ganger i Oslo. Men lytter vi alltid selv til de råd vitenskapen gir?

«Er det ikke deilig å ha noen å hate» sang Michael Krohn på nittitallet. For det er noe herlig i det sinnet som velter opp når elendigheten endelig får et ansikt man kostnadsfritt kan rase mot.

Pandemien har blusset opp igjen. Barn blir sendt til hjemmeskole, arbeidsplasser blir stengt, mens sykepleiere og leger får juleferie inndratt. Årsak: En ny virusvariant truer med å overbelaste helsevesenet.

En rask opptelling viser at over halvparten av alle de koronainnlagte på norske sykehus, tilhører de 8 prosentene av befolkningen som er uvaksinert. Da kokte det forståelig nok over for mange av oss. Der vaksinenektere før ble møtt med oppgitte skuldertrekk og latter, gikk stemningen nå over til hat og fordømmelse.

For sent å snu i graven

Det er all grunn til å i tydelige ordelag kritisere de som velger å ikke ta vaksinen. Som et begravelsesbyrå så treffende sa det i en annonse for vaksinen: «Det er for sent å snu i graven».

Dessverre er det flere kristne talspersoner blant de mest profilerte vaksinefornekterne. De sprer usannheter, smitte, død og sykdom. Det er tragisk at enkelte kristne profiler bidrar til en situasjon som fører til at barn mister skolegang og andre mister jobben. Det er en kristen plikt å ta vaksinen, og her må alle ledere i det kristne Norge bli om mulig enda tydeligere.

Vår indre vaksinemotstander

Vaksinemotstanderne er lette å legge for hat. Det er så mye lettere å rase mot en vaksinemotstander enn den globale vaksineskjevheten som øker faren for nye mutasjoner.

Samtidig må vi innse at Norge er et land som har valgt å ikke innføre vaksineplikt. Frivillighet og tillit til befolkningen antas å gi en høyere grad av vaksinering og smittevern enn tvang. Så lenge vi ikke vil bruke tvang så sier vi ja til at noen kan velge feil. Kriser kan styrke samholdet, men prinsipper lever farlig, og aksepten for avvik blir gjerne mindre.

Mange blir med rette sterkt provosert fordi vaksinemotstandere ikke forholder seg rasjonelt til kunnskap og moderne medisin. For denne gangen er det blodig alvor. Det er direkte og umiddelbar sammenheng mellom en konspirasjonsteori og død, lidelse, nedstengning og arbeidsløshet.

Andre er mer irritert over det de oppfatter som et egoistisk valg. Men dypest sett er vi alle litt vaksinemotstandere. Som mennesker tar vi hele veien dumme og egoistiske valg, gjerne mot bedre vitende. Vi tåler så inderlig vel den kunnskapsfornektelsen som tjener oss selv.

Våre livsstilsvalg, og folkehelsevalgene vi tar som samfunn, vil fylle framtidens sykehus

—  Bjørn Kristoffer Bore

Den glemte pandemien

Det er omikron som truer med å overbelaste helsevesenet nå. Men helsevesenet har vært på bristepunktet lenge, og ekspertene er bekymret for behandlingsbehovet som vil komme med en stadig eldre befolkning. Det som truer kapasiteten i helsevesenet på sikt er den enorme veksten i sykdommer utløst av vår grenseløse livsstil. Vi spiser, drikker og later oss i hjel.

Nordmenn var en gang et sunt folkeferd med et høyt aktivitetsnivå, lavt alkoholforbruk og et relativt sett sunt kosthold. Nøysomhet og fellesskap var for kort tid siden to norsk kjerneverdier. Nå prøves det erstattet av høyt forbruk av kjøtt, sukker og diesel som en slags nasjonal identitetsmarkør. På lang sikt er dette mest sannsynlig en større trussel mot folkehelsa enn både delta og omikron. Sukkeravgiften fjernes, avgiftsfritt brennevinssalg brukes til å finansiere flyplasser, mens antall intensivplasser på sykehusene står bom stille.

Hadde folk flest fulgt legens råd, og tatt mer hensyn til egen og andres helse, ville det vært langt bedre plass på norske sykehus. Våre livsstilsvalg, og folkehelsevalgene vi tar som samfunn, vil fylle framtidens sykehus.

Nei til klimavaksinen

Når ekspertenes gir klare råd i en krise bør vi lytte. Men vi gjør ikke det når sannheten blir for ubehagelig.

Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået har gitt klare faglige råd om ikke å åpne nye oljefelt for leting for å bremse den globale temperaturøkningen på 1,5 grader. Men når det er dét som er ekspertenes klare råd, høres plutselig mange norske politikere ut som yogalæreren som ikke ville ta vaksinen. Hun ville ha en mer «helhetlig tilnærming» til pandemi og helse.

Når kirken nærmest i en bisetning ba Norge lytte til ekspertene og ta første dose av klimavaksinen ble den beskyldt for på være partipolitisk. I Norge er oljepolitikken så ladet at en anbefaling om å lytte til ekspertene avvises som radikalisme. «Reality has a liberal bias» som komikeren Stephen Colbert sa i 2006.

Ta vaksinen

Mange har blitt tvunget til å gjøre smertefulle forsakelser på grunn av pandemien. Krisen har ikke rammet hverken rettferdig eller likt. Men mange har også erfart at vi kan tåle begrensninger i våre hyperforbrukende liv. Innerst inne vet vi godt at ikke alle mennesker i verden kan ha vårt norske ressursforbruk og CO₂-utslipp uten at verden kneler.

Jeg ønsker på ingen måte relativisere eller unnskylde vaksinemotstand. Det er bokstavelig talt et dødelig budskap. Men det er på tide å tenke gjennom våre egne liv. Hvor er det vi selv tar uvitenskapelige valg, valg drevet av vane, latskap og grådighet, som går ut over andre mennesker?

Ingen kan stanse pandemien alene. Ingen kan redde klimaet alene. Ingen kan bedre folkehelsa alene. Men alle må gi sitt bidrag. Selv om det er ikke mulig å leve et menneskelig liv uten å gjøre dumme og egoistiske valg, så plikter vi å prøve.

La oss ta den vaksinen.


Bjørn Kristoffer Bore

Bjørn Kristoffer Bore

Bjørn Kristoffer Bore er sjefredaktør og administrerende direktør i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar