KrFs hovedutfordring er at Kristen-Norge har blitt mer fragmentert
VALG: Skal man lykkes i å få med seg en større bredde av velgere videre, må partiet vise i handling og prioritering at de vil ha bredden med. Også før høstens stortingsvalg
KRISTENDEMOKRAT: Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen, skriver om følelsen av å ha blitt valgt bort av KrF.
Foto: Egil Mongstad
Teksten ble opprinnelig publisert som et innlegg på Facebook, og er gjengitt med tillatelse.
Jeg har ikke sagt så mye om KrF de siste årene. Jeg har ingen verv i partiet - og jobber godt med mange partier i min nåværende rolle. Det gjorde inntrykk å lese saken om at Marit Totland har meldt seg ut. Hun har vært en bauta og er en jeg alltid har sett på som en som befinner seg midt i partiet.
La meg derfor dele noen tanker: KrF ble lenge kalt «Norges mest vellykkede økumeniske prosjekt». Det stemplet fikk partiet fordi det i tiårene etter andre verdenskrig klarte å samle mennesker fra høyst ulike kirkelige sammenhenger til innsats for et felles politisk program. Gjennombruddet kom da bedehusfolk fra Vestlandet bygde bro til kulturåpne, whiskeydrikkende medlemmer fra den mer høykirkelige Oxford-bevegelsen på Østlandet.
Bestill abonnement her
KJØP