Nyheter

Pandemien river i Norge - men ingen flere intensivplasser

KORONA: Pasienter fyller opp intensivavdelingene. Men Norge har like mange faste, etablerte intensivplasser i dag som 12. mars i fjor, 278. Utredningen om økt intensivkapasitet starter først neste år.

Overlege Ole Kristian Fossum ved Ahus' intensivavdeling og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Torstein Bøe / NTB

På intensivavdelingene lå det 1. november 32 pasienter. 1. desember 68.

Mandag er tallet 117.

Snart to år etter at pandemien rammet Norge, har antallet intensivplasser ikke rikket seg.

Sykehusene har like mange plasser i dag som dagen da Norge ble stengt ned, 12. mars 2020:

– Antall intensivplasser i en normalsituasjon er 278. Dette tallet kan ved behov økes – men det gjelder kun for en kort periode, opplyser divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet til Vårt Land.

Han vedgår at sykehusene sliter på særlig ett område:

– Sykehusene har utstyr, men slik situasjonen er nå, er imidlertid personell en utfordring. Personellet i helsetjenesten er i tillegg slitne etter en langvarig pandemi.

Sykepleiere blir syke

En fersk kartlegging utført av Sintef blant 11.000 sykepleiere underbygger erkjennelsen fra Helsedirektoratet:

Tre av fire sykepleiere risikerer overbelastning under koronapandemien. Sykepleierledere med personalansvar er mest utsatt.

Sykepleierne rapporterer om høyere arbeidsbelastning og mindre hvile enn normalt gjennom hele pandemien.

En av fem har hatt ett langt eller flere lange sykefravær det siste halve året.

Sintef-forskerne bak rapporten, som er laget på oppdrag for Sykepleierforbundet, skriver:

«Det er spesielt disse lange sykefraværene som gir risiko for konsekvenser på lang sikt, både i forhold til økt risiko for å gå over på arbeidsavklaringspenger og senere uføreytelser, men sannsynligvis også det å ville ønske å slutte i yrket.»

Måndag var 250 koronapasientar innlagde på sjukehus. Det er 29 fleire enn fredag. På biletet ser vi behandling av pasientar med covid-19 på intensivavdelinga på Rikshospitalet. Foto: Jil Yngland / NTB / NPK

Etterlyser forpliktelse

Paula Lykke leder faggruppen Intensivsykepleiere i NSF. På spørsmål fra Vårt Land om «hvor burde vi vært etter snart to år med pandemi, med tanke på antall intensivplasser», svarer hun:

– Vi burde klart å definere en standard, hva er en intensivplass, men det har vi ikke klart. Vi har en faglig standard, men det mangler en offentlig forpliktelse. Vi burde klart å avklare hva slags nivå vi skal ligge på, det har vi ikke klart. Og imens går tiden.

Vi burde klart å definere en standard, hva er en intensivplass, men det har vi ikke klart

—  Paula Lykke, leder faggruppen Intensivsykepleiere, Sykepleierforbundet

Strid om tall

Da koronapandemien traff Norge midtskips 12. mars i fjor, ble søkelyset raskt rettet mot intensivkapasiteten.

En intensivavdeling på et sykehus har til oppgave å behandle og overvåke kritisk syke pasienter som har ulike lidelser. Avdelingene er utrustet med medisinsk teknisk utstyr for å drive kontinuerlig behandling av svikt i livsviktige organer og overvåking av viktige kroppsfunksjoner hos bevisstløse pasienter.

To dager før de mest inngripende tiltakene i fredstid ble innført, var helseminister Bent Høie (H) i Stortinget og holdt en redegjørelse om viruset som truet:

– En kartlegging i regi av Helsedirektoratet viser at det er ca. 400–450 intensivplasser i daglig bruk ved norske sykehus. 200 ekstra plasser kan framskaffes i en beredskapssituasjon. 1.200–1.400 er det maksimale antall tilgjengelige intensivplasser i en kritisk situasjon der alle tilgjengelige respiratorer tas i bruk, noe som samtidig vil innebære en midlertidig stans i planlagt operasjonsvirksomhet ved alle sykehus.

Høie fikk raskt motbør:

– Helseministeren beskriver en intensivberedskap vi ikke har, sa anestesilege Hans Flaatten til Aftenposten. Han har ledet intensivseksjonen på Haukeland universitetssjukehus i to tiår.

Fredag var 314 koronapasienter innlagt på sykehus. Det var to færre enn dagen før. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Rettet til 278

12 dager ut i nedstengingen av Norge kom Helsedirektoratets anbefalinger om håndtering av covid-19 per 24. mars:

«Norges intensivkapasitet er nylig kartlagt av de regionale helseforetakene. Intensivmiljøene har selv kartlagt antall intensivplasser i Norge til 289 intensivplasser i en ordinær driftssituasjon. I tillegg er det lagt konkrete planer for utvidelse til 742 plasser i en pandemisituasjon. I en ekstrem situasjon rapporterer foretakene at det kan etableres maksimalt 925 intensivplasser.»

Men tallet var ikke 289, men 278. I en pressemelding opplyste Helse Midt at «antall intensivplasser er 38 ved ordinær drift og har vært uendret siste året.» Helsedirektoratet hadde oppgitt 11 plasser for mye.

Flere stillinger

Da Stortinget i oktober i fjor behandlet statsbudsjettet for 2021, forklarte Høie, i Dagbladet, at det var satt i gang et program for internopplæring av sykepleiere til intensivbehandling – og at han ikke ønsket «tomme senger»:

– Intensivsenger er svært ressurskrevende, så i en normalsituasjon kan vi ikke ha for mange tomme senger.

Intensivplasser på sykehus fordrer fire ting, areal, medisinskteknisk utstyr, anestesileger og intensivsykepleiere. Det siste er det stor mangel på.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) krevde i november i fjor 100 ekstra utdanningsstillinger for intensivsykepleiere.

I dag utdannes det 140–170 slike sykepleiere hvert år, men avgangen fra yrket er stor

– I løpet av de neste fem årene vil rundt 500 intensivsykepleiere gå av med pensjon. I tillegg er dagens tilgang på intensivsykepleiere for lav i forhold til behovet, sa faggruppeleder Lykke til Sykepleien.no.

Ved årsskiftet kom helseministeren med 100 ekstra utdanningsstillinger til de fire helseregionene.

Utdanningsstilling vil si at sykepleierne får lønn under utdanningen, som tar opp mot to år. Topplønn for intensivsykepleier er 570.000 kroner, og kommer etter ti år i yrket.

Avhengig av vikarer

11 måneder ut i pandemien, i februar i år, i en spørretime i Stortinget, kom helseministeren med en innrømmelse:

– (...) situasjonen har satt et forstørrelsesglass på det som er en utfordring i den norske helsetjenesten. Både at en er veldig avhengig av at folk kommer reisende fra andre land for å jobbe i Norge, også på korte oppdrag, helgevakter og den type ting, men også at vi over tid har hatt for dårlig rekruttering – spesielt av intensivsykepleiere.

Selv opplæringen av sykepleiere, som han holdt fram i oktober, var Høie selvkritisk til.

Om lag 3.000 ansatte hadde per februar fått internopplæring for å kunne jobbe med intensivbehandling av covid-19-pasienter. Men opplæringen er ikke å sammenligne med den spesialutdanningen som intensivsykepleierne går gjennom.

---

Intensivsykepleier

  • Er autorisert med spesialisering i intensivsykepleie.
  • Behandler akutt eller kritisk syke pasienter hvor situasjonen ofte er livstruende og kompleks, og sykdomstilstanden kan endre seg raskt.
  • Driver overvåking og pleie for å opprettholde livsviktige funksjoner hos pasienten.

---

Mangler bemanning

Solberg-regjeringen satte i april 2020 ned Koronakommisjonen «for å gjennomgå og trekke lærdom fra covid-19-utbruddet i Norge». I april i vår kom rapporten.

St. Olavs hospital i Trondheim satte ord på det største problemet, mente kommisjonen:

«Vårt inntrykk var og er fortsatt at sentrale helsemyndigheter ikke helt synes å forstå at antallet pasienter vi vil være i stand til å gi intensivmedisinsk behandling til ikke kommer til å være begrenset av hverken lokaler eller medisinsk-teknisk utstyr, men av bemanning», hadde det største sykehuset i Helse Midt rapportert.

Kommisjonen oppsummerte: «Tilbakemeldingen fra St. Olavs hospital samsvarer med erfaringer fra andre sykehus.»

Leder Stener Kvinnsland presenterte koronakommisjonens konklusjoner for statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie (H), justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) og pressen på Statsministerens kontor i Oslo onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Må utdanne flere

Da Solberg-regjeringen presenterte siste statsbudsjett i oktober, erkjente helseministeren på nytt én mangel:

«Behovet for spesialsykepleiere har økt i takt med økt spesialisering i spesialisthelsetjenesten, men det er mangel på disse personellgruppene og behov for å utdanne flere. Mangel på spesialsykepleiere kan eksempelvis gi store konsekvenser for operasjons- og intensivkapasiteten i sykehusene.»

Men Høie minnet om det som skal komme: En utredning.

I oppdragsdokumentet for 2021 hadde Høie nemlig bedt de fire regionale helseforetakene om å utrede hvilken intensivkapasitet Norge trenger.

Da Ap og Sp i oktober snekret den politiske plattformen i Hurdal, ble partiene enige om å love å «øke intensivkapasiteten» i sykehusene.

Støre-regjeringens tilleggsbudsjett, som kom i november, var opptatt av utdanning. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) skal neste år bruke 25 millioner kroner på rundt 30 nye utdanningsstillinger. Men det er ikke bare intensivsykepleie, men også anestesi-, barn-, operasjon- og kreftsykepleie og jordmødre.

Budsjettforliket mellom Ap, Sp og SV sa ikke noe om styrket intensivkapasitet.

Helseminister Ingvild Kjerkol under regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen i Oslo i Marmorhallen. Foto: Annika Byrde / NTB

«Galt med styringen»

7. desember trykket helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) på den store, røde knappen:

– Helsedirektoratet slår fast at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten er utfordret flere steder. Hvis smittetrenden ikke snur, mener FHI at spesialisthelsetjenesten kan bli overbelastet i løpet av kort tid, sa hun på regjeringens pressekonferanse.

Onsdag oppsummerte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) den første perioden i regjering. Om presset mot sykehusene – inkludert mangelen på intensivplasser – sa eks-helseministeren til Dagens Næringsliv at «noe kan være galt med styringen av helsevesenet».

Ifølge pandemiplanen skulle sykehusene klare 4.500 innlagte, 1.200 av disse på intensivbehandling. Nå må Norge delvis stenge ned. For: Nesten 400 koronapasienter ligger på sykehus, og kapasiteten trues.

Men Støre forsikret at sykehusene kan klare over 1.000 intensivpasienter samtidig:

– Men det vil være en ekstremsituasjon hvor nesten alt annet må vike. Dit ønsker vi ikke å komme.

Støre sa han vil gå kritisk gjennom ressursbruken i sykehusene etter koronakrisen.

Starter utredningen nå

Torsdag var det styremøte i Helse Sør-Øst. Styrepapirene forteller at nå starter arbeidet med oppdraget Høie gav i oppdragsdokumentet for 2021:

«Helse Sør-Øst RHF er i 2021, sammen med de andre regionale helseforetakene, gitt i oppdrag å utrede fremtidige behov for intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten», skrev administrerende direktør Terje Rootwelt i orienteringen til styret.

Utredningsoppdraget «vil starte primo 2022». Altså i starten av kommende år. Eller: Rundt to år etter at covid-19-pandemien festet seg i landet.

I dag er flere intensivplasser viktig på grunn av pandemien, men om fem år vil situasjonen være en annen, og andre behov vil være viktig å styrke

—  Ralf Kirchhoff, helseforsker

Vanskelige prioriteringer

Helseforsker Ralf Kirchhoff forklarer hvorfor utredningsarbeidet kommer til å ta tid:

– Mange faktorer skal avklares, for eksempel prioritering. Dersom man skal øke antall intensivplasser vil det gå på bekostning av noe annet viktig, og det er dyrt å ha tomme senger i beredskap.

– I dag er flere intensivplasser viktig på grunn av pandemien, men om fem år vil situasjonen være en annen, og andre behov vil være viktig å styrke, sier Kirckhoff til Vårt Land. Han er nestleder forskning ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap i Ålesund.

Når utredningsrapporten blir levert, skal den først behandles i Helsedepartementet. Så kan den bli stortingsmat i form av et statsbudsjettforslag, eller en sak til Stortinget.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) utdyper til Vårt Land:

– Rapporten skal først og fremst brukes i de regionale helseforetakenes arbeid med å dimensjonere intensivkapasiteten riktig framover. Helse- og omsorgsdepartementet vil ta stilling til hvilke tiltak som er nødvendig på nasjonalt nivå ut i fra rapportens anbefalinger når utredningen foreligger. Det er for tidlig å si hvordan dette vil følges opp, men det er naturlig at temaet vil bli omtalt både i framtidige budsjetter og meldinger. Hurdalsplattformen slår fast at intensivkapasiteten skal økes.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter