Søndag kveld publiserte Aftenposten saken om Kjell Ingolf Ropstads folkeregistrering på sitt gamle gutterom og hans boligfordeler som stortingsrepresentant. Flere medier har vist fram hvor mye Ropstad har tjent på Stortingets ordninger. Selve saken er utvilsomt uheldig for KrF og Ropstad selv, og kan bli hengende ved både parti og partileder.
Grunnen til at parti, kristenledere og trolig også velgere er villig til å legge bort gutteroms-historien er at mange av dem mener valget i år er en skjebnetid for partiet.
— Berit Aalborg
Valgforskere uttalte i går at saken kan skade KrF i valginnspurten. Det ble pekt på at velgerne kan oppleve det som manglende etisk dømmekraft. Ikke fordi Ropstad har brutt loven, for det har han trolig ikke, men fordi det framstår som om ordningen er tøyd langt og brukt på en måte som ikke var intensjonen. Det siste understreket også statsminister Erna Solberg.
De fleste av oss forventer mer av våre politiske ledere.
[ Kjell Ingolf Ropstad om bolig-saken: – Eg er veldig lei meg ]
Tillitsvalgte og kristenledere
Slik tenker også mange av KrFs egne. Både tillitsvalgte og flere frikirkelige kristenledere som har framsnakket KrF i dette valget var særlig nervøse mandag. Flere av dem ga på bakgrunn uttrykk for at dette var det siste KrF trengte i en valgkampinnspurt som de siste dagene ser ut til å ha gått i riktig retning for partiet. Ingen av dem bagatelliserte saken.
Likevel viste også samtalene med flere av dem at den voldsomme mediesaken hadde vekket en slags kampvilje uka før valget. På tidlig ettermiddag mandag kom saken fra Vårt Land om at samtlige fylkesledere i KrF sluttet rekkene bak Ropstad. På bakgrunn ga flere frikirkelige kristenledere tydelig uttrykk for det samme utover ettermiddagen. Samme kveld kom en fersk TV2-måling tatt opp samme dag, som plasserte KrF over sperregrensen.
Det som er verdt å merke seg med kristenledernes støtte, er at de ikke bagatelliserer Ropstads bruk av stortingets leilighetsordning. Men ingen av dem jeg snakket med tror Ropstad bevisst har forsøkt å misbruke ordninger. Det er viktig for flere av dem.
Likevel er ikke dette hovedgrunnen til at de nå slutter rekkene.
[ Fylkestopper støtter Ropstad i takt ]
Skjebnetid for KrF
Grunnen til at parti, kristenledere og trolig også velgere er villig til å legge bort gutteroms-historien er at mange av dem mener valget i år er en skjebnetid for partiet. De mener det store politiske bildet er viktigere. De peker på at dersom KrF nå faller under sperregrensen, vil det være utrolig tungt for partiet å komme tilbake om fire år. De er redd for at KrF som kraft i norsk politikk vil bli kraftig svekket. Ikke bare i dette valget, men trolig også i mange år framover. Kanskje vil partiet aldri greie å komme tilbake som et landsdekkende parti. Derfor har de fortsatt en sterk vilje til å kjempe for at KrF skal komme over fire prosent, som vil utløse mange utjevningsmandater for partiet.
Kristne som minoritet
Kanskje ville en liknende sak slått ut annerledes for få år siden. Men det har skjedd noe med selvforståelsen til mer tradisjonelle eller konservative kristne de siste årene. Fra å oppleve seg som en majoritet i samfunnet, har selvforståelsen som en minoritet i et sekulært samfunn blitt stadig mer markant. Denne selvforståelsen sitter også stadig dypere blant mange av KrFs egne tillitsvalgte.
Det er blitt stadig viktigere for dem å stå sammen når krisene rammer, og det er blitt stadig viktigere å stå imot det som kan oppleves som angrep på kristne verdier fra storsamfunnet. Denne måten å tenke på kjenner vi igjen fra andre minoriteter som opplever seg under press. Det fører ofte til samling i bånn.
All negativ omtale på sosiale medier de siste dagene har trolig bidratt til å forsterke denne opplevelsen hos mange KrF-sympatisører. Mye av kritikken som kommer er legitim. Men mye er også regelrett harselas og ondsinnet «godting».
Partiet De kristne
Et annet moment kan også være interessant. De siste årene har KrF-velgere forsvunnet til flere andre partier. Noen av dem har gått til de andre stortingspartiene. Men KrF er også blitt tappet av de to små konkurrenter Partiet De kristne (PDK) og Sentrum.
En av KrFs strategier er å få tilbake velgere som har forsvunnet til Sp. På generell basis kan KrF kanskje klare det. Det er lite som tyder på at akkurat denne saken kan mobilisere tilbake de som forsvant til andre stortingspartier eller Sentrum.
Men ideen om en kristen minoritet som nå er truet av ytre fiender, kan åpenbart appellere til en del av velgerne til PDK. Mediestormen mot Ropstad kan være av en slik karakter at nettopp en del av PDKs velgere trekker til KrF for å redde Ropstad mot det noen fort kan oppleve som press fra majoritetssamfunnet. Etter valget blir det derfor spennende å se om PDK greier å holde oppe oppslutningen som har økt den siste tiden, eller om noen av deres velgere har gått til KrF.
Ropstads innspurt
Det blir nå spennende å se hvordan Ropstad selv velger å avslutte innspurten før valget. Trolig har han fått med seg den lavmælte bekymringen og kritikken som beveger seg blant hans egne, men som trolig ikke vil komme til overflaten i offentligheten eller media. Han må også ha fått med seg at partiet og kristenledere samler seg rundt ham. Trolig er det en stor lettelse for en presset partileder akkurat nå.
Er Ropstad klok, forvalter han dette med stor ydmykhet. For dersom han, mot formodning, skulle komme til å framstå kjepphøy i forbindelse med denne saken, kan det ramme partiet hardt i sluttspurten.
