På tide å snu

Kan vi brødfø ti milliarder mennesker i 2050?

Ja, det kan vi. Det kan gå helt fint, og vi kan gjøre det på en måte som er sunnere for oss og som gjør verdens matproduksjon bærekraftig.

Dette var konklusjonen en ny rapport laget av forskergruppen fra EAT-Lancet-kommisjonen, som er grunnlagt av Gunnhild Stordalen. Tallene ble presentert på torsdag, og viser at vi må halvere inntaket av rødt kjøtt, og spise mye mer grønnsaker og belgfrukter. Blant annet.

I nærheten?

EAT er ikke en hippie-organisasjon for virkelighetsfjerne idealister som syns det er artig å kjempe mot det bestående. EAT er en kunnskapsbasert organisasjon med noen av verdens ­ledende forskere på bærekraft og matproduksjon. Ledet av kona til en superfolkelig hotell­milliardær.

Kommisjonens konklusjon er at vi bør spise 14 gram rødt kjøtt per dag. 28 gram fisk. 250 gram melk. 232 gram brød eller ris. 300 gram grønnsaker. 200 gram frukt. 75 gram belgfrukter. 50 gram nøtter. Blant annet.

I løpet av én uke er det altså 100 gram kjøtt (eller dobbelt så mye kylling) og 350 gram nøtter. Med andre ord: En liten hamburger og ganske mange never med pekan-, para- og hasselnøtter.

Føler du deg i nærheten av å følge disse anbefalingene? Ikke? Hva har du i så fall tenkt å gjøre med det?

LES OGSÅ: – Den norske kirke har et enormt ansvar, mener økoteolog.

Spinnvilt. 

Antakelig ingenting. Du vil enten vise til annen forskning som sier noe annet. Eller du vil vise til at norsk jordbruk ikke er egnet til å dyrke korn og belgfrukter og at mennesker ikke kan spise gress – selv om du selv argumenterer omtrent som en drøvtygger. ­Eller du vil si som Geir Pollestad (Sp) sa til Dagbladet: «At vi maksimalt skal spise 2 egg i uka er spinnvilt.»

Kanskje vil du si som landbruksminister Bård Hoksrud? At du syns det er litt leit med ­klimaet, men at folk må få gjøre som de vil og at kjøtt er godt?

Alle feiler. Uansett hvilken holdning du inntar, så leve­r du trolig i fornektelse om du spiser like mye kjøtt som gjennomsnitts­nordmannen. For da lever du faktisk på en måte som ikke er moralsk forsvarlig.

Det gjør vi jo alle, vi gjør dumme ting hele tiden. Det er sånn det er å være menneske, og det er ingen vits i å bli skinnhellig. Kanskje klemmer vi barna våre litt for hardt i armen når vi er sinte, eller vi begjærer vår nestes ektefelle. Kanskje sender du private brev på jobbens regning eller prøvesmaker smågodtet på Rema. Vi er alle syndere.

Anerkjenne synden.

Men problemet med kostholdsdebatten i dag er at de fleste ikke vil innse at det faktisk er galt å spise mye kjøtt. Var vi enige om at et slikt kosthold er umoralsk, så kunne vi tatt debatten derfra. Slik de fleste av oss for eksempel syns det er umoralsk å kjøpe sex for penger. Da kunne man akseptert synden, gjort opp og gått videre.

I stedet blånekter både jordbrukere og forbrukere for at norsk matvareproduksjon er problematisk. For beleilig nok er vi best og renest i verden, også her.

LES OGSÅ: Frp og Ap mener det er uaktuelt med klimaasyl.

Kanskje håp. 

Alle liker kjøtt. Det er antakelig det beste du kan legge på en tallerken. Bacon, fenalår, kjøttsuppe, hamburger – speket, mørnet, langtidsstekt, saltet, kokt – kjøtt er helt fantastisk. Jeg blir sulten bare av å skrive denne setningen.

Men så lenge mennesker har holdt på med sivilisasjoner, så har vi lagt bånd på lystene våre for å overleve. Odyssevs bandt seg til masten for ikke å bli lokket av sirenenes sang. Forsakelse er et grunnvilkår i et moralsk liv.

Selv er jeg blant dem som ikke syns det er så morsomt lenger, når folk sier «men kjøtt er godt da, he he», liksom demonstrativt foran fjeset mitt i kantina. Jeg vet ikke hvorfor man ønsker å demonstrere sine egne laster så bramfritt – kanskje skyldes det at frykten for å være skinnhellig sitter sterkere i oss i dag, enn frykten for å være umoralske.

Jeg vet ikke, men fornektelse er det i all fall, når intelligente mennesker daglig gjør gale valg mot bedre vitende. Hysteriet som møter EAT-rapporten er bare nok et eksempel. Du finner nok en unnskyldning denne gangen også, fordi det er viktigere for deg å spise godt enn å gjøre godt.