– Klimaendringer er noe som må løses ved tilpasning, ikke ved migrasjon, sier Jon Engen-Helgheim, innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet.

Han nekter å åpne for at flukt fra klimaendringer skal være grunn til å få asyl i Norge. Heller ikke Arbeiderpartiets Masud Gharakhani, som svarer Vårt Land på SMS, er positiv til å åpne for klimaasyl.

– Migrasjon som følge av klimaendringer er først og fremst en humanitær utfordring og må løses som det, ikke ved å behandle alle som er på flukt fra for eksempel tørke og flom på samme måte som de som flykter fra tortur og forfølgelse, skriver Gharakhani.

Må tilpasse oss

Helgheim mener det ikke stemmer at områder blir helt ubeboelige som følge av klimaendringene.

– Det går an å bo de aller fleste steder. Det er ikke riktig at klimaet endrer seg så fort at steder blir ubeboelige, unntatt noen øyer der det har vært endring over lengre tid. Vi har ikke akkurat bovennlig klima her i Norge, men vi tilpasset oss, og slik må man tilpasse seg rundt om i verden.

Trussel mot asylsystemet

De to innvandringspolitiske talsmennene mener begge en åpning for asyl for klimaflyktninger vil være en alvorlig trussel for hele asylinstituttet.

– Skal vi også i framtida gi beskyttelse til de som er individuelt forfulgt, kan vi ikke si at alle migranter, uavhengig av årsak, skal inn under asylsystemet. Da bryter det sammen, skriver Gharakani.

– Vi har mer enn nok flyktningproblematikk fra før. Asylinstituttet er under press, og bør endres slik at færre får opphold. Den bør i alle fall ikke utvides, for da vil det forvitre helt, sier Helgheim.

Andre motiver

Helgheim tror ikke det er rent humanitære grunner som ligger bak diskusjonen om klimaflyktninger.

– Å gjøre dette til en asylgrunn, og å flytte store menneskemengder rundt på grunn av klimaendringene, er håpløst. Det ligger nok andre motiver bak.

Han vil heller diskutere hva man kan gjøre for å avhjelpe klimaendringene der de rammer folk hardest.

– Vi bør heller ta diskusjonen om å hjelpe til med tilpasning, med teknologi i de rammede områdene. Det er mye man kan og bør diskutere i tilkytning til temaet, men økt migrasjon bør ikke være en av dem, mener Helgheim.

– Først og fremst må Norge følge opp forpliktelsene i Paris-avtalen og redusere utslippene, skriver Gharakani.

Mindre på humanitært grunnlag

Dag Bærvahr er fagsjef i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI). Han forteller at UDI ikke har veldig stor åpning for å gi asyl for klimaflyktninger. UDI vurderer først og fremst om asylsøkeren vil være i fare ved retur til hjemlandet.

– Men det finnes en egen bestemmelse i utlendingsloven som åpner for opphold blant annet av sterke menneskelige hensyn, sier han.

I dag får imidlertid de aller fleste som får godkjent asylsøknaden sin i Norge, opphold fordi de trenger beskyttelse. Bruken av oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er strammet inn.

– Men dersom det kommer en større eller mindre gruppe som hadde klimarelaterte grunner for å søke asyl, og retur er vanskelig, ville vi løfte problemstillingen til departementet, sier Bærvahr.

Spør ikke

I gårsdagens Vårt Land mente Flyktninghjelpen at UDI må spørre asylsøkere mer aktivt om hvor avgjørende klimaendringer var for flukten.

– Vi har ikke spørsmålsliste på asylintervjuene, men vi belyser årsakene til at folk flykter ganske bredt, og jeg vil tro en slik grunn ville kommet fram, sier Dag Bærvahr.

Han vil ikke si hva slags instrukser UDI vil trenge dersom en slik situasjon oppstår.

– Det vet vi når de kommer. Hvis folk kommer fra et land der det er krig på grunn av klimaendringene, blir det en vanlig asylsak for oss. Men hvis det gjelder for eksempel et land som nærmest blir borte, er det en veldig ny situasjon. Da vil være viktig at politikerne tar stilling til situasjonen, sier fagsjefen i UDI.