Arnfinn Eng sitt innlegg i Vårt Land som respons på lørdagens artikkel om Sjømannskirken er til tider underlig lesning. Det første som slår meg, er at Eng sitt glansbilde av dagens ledelse ikke har falmet eller havarert. Han om det.

LES MER: Glansbildet som havarerte: Oppsigelser, sykemeldinger, uro og en varslingssak ryster Sjømannskirken

Gale slutninger

Det er flott at Eng har hatt flere gode år i Sjømannskirken. Det er bra at mange andre har opplevd å være del av en Sjømannskirke som har evnet å ta vare på dem som medarbeidere. Jeg anerkjenner dette. Men å gjøre slutningen at fordi 'jeg har en bestemt erfaring, så tar de som hevder noe annet feil' – det kan jeg ikke akseptere. Det kan ikke være slik at fordi 'jeg, og alle jeg kjenner, har hatt gode erfaringer, så kan ikke negative erfaringer være gyldige'.

Premisset til Eng synes å være at når så mange har gode erfaringer, er det den som har negative erfaringer som har misforstått eller ikke tolker virkeligheten på en sakssvarende måte, og altså har skylden. Kort sagt, den som erfarer noe annet enn majoriteten tar feil. Det synes i Eng sin verden å være slik at hvis en ikke har forstått at livet ikke er et glansbilde, kan en takke seg selv når glansbildet havarerer.

Devaluering av meg

Det føles som at Eng ønsker å belære oss som har valgt å uttale oss til Vårt Land. Vi burde vite bedre. Vi burde skjønne at det Sjømannskirken forteller i intervjuer og i bladet sitt Hjem og ellers hvor de kommer til ordet, bare er et glansbilde. Når så dette glansbildet havarerer, er det min egen feil, og da burde jeg i hvert fall ikke gå til media å fortelle om det, for vi gjør alle feil av og til.

Jeg er selvsagt klar over at en arbeidsgiver skal «selge» en jobb når jeg søker. Jeg forstår at Sjømannskirken kommuniserer de gode og positive fortellingene til omverdenen, den trenger jo all støtte den kan få. Men å få slengt i fleisen at jeg har et glansbilde av Sjømannskirken, at jeg burde vite bedre og sånn sett få alt ansvaret når virkeligheten ikke stemmer med glansbildet, det vil jeg ha meg frabedt. Det er en devaluering av meg som har stått i disse vanskelighetene. Det ugyldiggjør at jeg og andre har erfart noe annet enn deg.

LES MER: Vårt Land mener: Avgjørende at Sjømannskirken har redskaper som gjør det mulig å gripe inn

Er skuta robust?

Videre synes jeg Eng sitt innlegg gjør de som har varslet eller uttalt seg til problemet. Igjen synes han ikke å ha syn for at noen som er så hyggelige og snille som han har erfart dagens ledelse, kan bomme så grovt som noen av oss har opplevd. Som lederen i Vårt Land den 25.9 påpeker så er det først når det stormer at en får svar på om skuta er robust nok.

Ja, det er langt fra Bergen til Miami. Ja, det er krevende å lede mennesker som er langt borte. Men det gjør det jo bare enda viktigere at hovedledelsen i Sjømannskirken har de redskapene den trenger, og evner å bruke dem når det holder på å gå galt. Noen av oss har altså en erfaring med at Sjømannskirken under dagens ledelse har manglet dette. Jeg har ikke sagt noe mer til Vårt Land enn det jeg har meldt oppover i linja mens jeg jobbet i Sjømannskirken. Det gjør at jeg med god samvittighet står frem og sier hvordan jeg opplevde min periode i Sjømannskirken.

LES MER: Diakon i Spania kjenner seg ikkje att i kritikken: – Eg er stolt av å jobbe i Sjømannskirken

Ansvarliggjøre ledelsen

De som har lest lørdagens artikkel nøye har forhåpentligvis forstått at den ikke handler om å sverte Sjømannskirken, verken sentralt eller lokalt, men å rette søkelys mot en ledelse som i to helt konkrete saker det siste året ikke har klart å håndtere vanskelighetene på en sakssvarende måte.

Jeg har også fortalt litt om hva som møtte meg som ny daglig leder i Miami, med en nesten konkurs kirke, dårlig vedlikehold, manglende tillit hos de lokale nordmenn og med sterkt dalende tall når det kom til besøk og bruk. En del av dette må tilskrives manglende ledelse og kontroll fra hovedkontoret, for det manglet ikke på informasjon fra både lokale og noen av de ansatte på disse forholdene.

LES MER: – Det er en betrodd medarbeider som har begått et grovt tillitsbrudd, sier kommunikasjonssjef i Sjømannskirken Sissel Myklebust

Ikke sverting

Det synes heldigvis å være slik at langt de fleste har gode erfaringer med å jobbe i Sjømannskirken. Allikevel er det noen, og jeg vet om flere enn de som står frem offentlig, som har opplevd at Sjømannskirken ikke var en god arbeidsgiver og heller ikke klarte å håndtere ulike utfordringer på en sakssvarende måte. Det er ikke å sverte kirken, det handler om å stå opp for en organisasjon som også er viktig for oss, men som trenger å gå i seg selv for å møte fremtiden og de kommende ansatte på en klok og robust måte.

 

Audun Sæbø Norman

Tidligere Sjømannsprest