De politiske kommentatorene i norske avisene var raske til å beskylde Abid Raja for maktkamp, klovneri, dumhet og kaos da han i en kronikk tok et knallhardt oppgjør med FrPs retorikk og fiendebilde mot muslimer og innvandrere. Det er ikke særlig stort mangfold blant norske kommentatorer, omtrent alle har majoritetsbakgrunn. Slik stort sett resten av redaksjonene i landets aviser også har. Slik også regjeringen har.

La oss gå noen uker tilbake i tid, til innspurten av valgkampen. Landets nest mektigste person, vår finansminister, Siv Jensen, finner det betimelig å gjeninnføre snikislamiserings-begrepet, kort tid etter det rasistisk motiverte drapet på Johanne Zhangjia Ihle Hansen (17) og forsøket på massedrap i Bærum-moskeen. Det er ufattelig smakløst og ufølsomt. Det var lettere å ikke bry seg så mye om de grumsete utspillene til FrP da de ikke satt med makten, men det er noe helt annet når de nå er med og leder landet. Når de skal være ministere for alle. Også for innvandrere, muslimer og andre minoriteter.

LES MER: 2009-2019: Ti år med begrepet «snikislamisering»

Er jeg norsk?

Jeg husker jeg satt foran tv-en med datteren min og så på NRK-programmet «Faten tar valget». Finansminister Siv Jensen var gjest, og Faten Al-Hussaini spurte henne rett ut: «Er jeg norsk?». Jensen unnlot å svare direkte. Hun snakket rundt grøten selv når Faten spurte på nytt. Jeg så i øyekroken at datteren min, som i likhet med Faten har arabisk utseende, så overrasket ut. Hvorfor var det så vanskelig for FrPs leder å si at Faten er norsk? Hva slags signaler om inkludering, tilhørighet og integrering sender du da? Og dette er bare to av mange, mange eksempler.

FrP i regjering har fredet HRS og deres milliontilskudd til integreringsarbeid, til tross for stiftelsens stadig mer ytterliggående og muslimfiendtlige profil. HRS har oppfordret til fotoaksjoner av vilkårlige muslimer og publiserer kampskrifter mot muslimsk tilstedeværelse, som selges i titusenvis, både i Norge og utlandet. Slik er den norske stat med på å finansiere norsk eksport av antimuslimsk propaganda, under dekke av ytringsfrihet og «meningsmangfold». Det handler ikke om saklig religionskritikk, som vi selvsagt skal ha rom for. Det handler om å tegne fiendebilder av en hel gruppe mennesker, om å skape frykt og konspirasjoner.

LES MER: Drapstrussel mot Abid Raja i Resett-kommentarfeltet – nå varsler Venstre PST

Ernas ettermæle

Rajas oppgjør med FrPs retorikk er nok brysom for regjeringssamarbeidet akkurat nå, men på lengre sikt vil det være viktig for statsminister Erna Solbergs ettermæle at Raja får støtte i sitt legitime oppgjør med en mistenkeliggjørende, fremmedgjørende og grumsete diskurs som FrP også har tatt med seg inn i regjering. Det er en demokratisk nødvendighet å ta slike oppgjør, og oppgjørene må fortsette. Vi må ikke la grumsete og mistenkeliggjørende retorikk ovenfor minoriteter slutte å sjokkere oss, og vi må i hvert fall ikke tie for å bevare husfreden blant regjeringspartnerne.

Det virker som om Solberg-regjeringen har forsøkt så langt det er mulig å legge lokk på det stinkende farvannet som FrP, særlig med Sylvi Listhaug i spissen, fisker i. Man har holdt seg for nesen, og håpet at det ikke blir for skadelig. For dem.

De kjenner det ikke på kroppen. De har sett raseriet og hatet som eksploderer på statsministerens Facebook-tråder som omhandler muslimer, så intenst til tider at tråder må stenges og slettes. Men de har ikke kjent den ikke ansikt til ansikt, i hverdagen. Ikke på bussen. Ikke i møte med kollegaer, kunder, lærere, sikkerhetskontroller, helsepersonell og journalister.

LES OGSÅ: Møte om muslimhat endte i pressestorm om Frps retorikk

Negative fordommer

I en ellers opplyst og utdannet nasjon som Norge, tror folk det er tre ganger så mange muslimer i landet som det faktisk er. Norske medier dekker islam og muslimer mer omfattende enn noe annet tema, til tross for at muslimer kun utgjør 4 prosent av landets befolkning. En tredjedel av befolkningen har utpregede negative fordommer mot muslimer. Halvparten av befolkningen er skeptiske til muslimer, viser flere runder med IMDis integreringsbarometer.

Det betyr at disse fordommene finnes hos mennesker som befinner seg i en rekke posisjoner som potensielt kan gjøre livet til muslimer og antatte muslimer vanskelig. Som politi, boligutleiere, arbeidsgivere, saksbehandlere, leger, lærere og andre maktpersoner. De aller fleste i Norge er ikke muslimfiendtlige, men altfor mange er det, og altfor mange muslimer opplever diskriminering i hverdagen. Men deres psykiske helse blir også påvirket av de opphetede debattene og kommentarfelthatet. Barn og unge med muslimsk bakgrunn blir usikre på sin plass i landet.

Også voksne med muslimsk bakgrunn føler på utenforskapet. Senterparti-politiker Aisha Naz skrev om sorgen ved at hun i det siste har begynt å føle på mer tilhørighet i fremmede muslimske land, enn i hjemlandet Norge, fordi ingen stiller spørsmål ved hennes annerledeshet der.

Hør på Raja

Regjeringen og mediene bør ta de perspektivene Raja og Naz bringer til bordet, som politikere med minoritetserfaring, på alvor. Det er en styrke for demokratiet og et steg på veien til at ingen minister skal svare unnvikende på spørsmålet om Faten er norsk. For det burde ikke engang være et spørsmål.

Linda Noor

Daglig leder i Minotenk

LES OGSÅ:

Flere muslimske partier oppstår i Europa. Tegn på protestbevegelse, mener ekspert

Vil hindre radikalisering: – Vi er nødt til å skape en tilhørighetsfølelse