Motbakke for muslimske partier

I flere europeiske land har muslimer opprettet egne politiske partier. De fleste av dem sliter med å få gjennomslag.

Linda Alzaghari, tankesmia Minotenk
Linda Noor er dagligleder i tankesmien Minotenk Noor og mener årsaken til at slike partier opprettes kan være fordi de mener at de allerede etablerte politiske partiene ikke er forenlig med islam eller ikke løfter saker som de mener er viktige i islamsk kontekst, som rentefrie lån.
– Paradoksalt nok er det innvandringsfiendtlige partier som gjør at muslimske partier potensielt kan oppstå i Europa, fordi deres strategi er å fremme motsetninger, sier Knut Vikør som er professor ved Universitetet i Bergen og ekspert på islamsk lov og historie.
– Paradoksalt nok er det innvandringsfiendtlige partier som gjør at muslimske partier potensielt kan oppstå i Europa, fordi deres strategi er å fremme motsetninger, sier Knut Vikør som er professor ved Universitetet i Bergen og ekspert på islamsk lov og historie.
Stipendat ved UiB, Olav Elgvin, mener det finnes en viss tendens til at slike muslimske partier har oppstått i Europa de siste ti årene, og at slike partier derfor har et større velgerpotensial.
Stipendat ved UiB, Olav Elgvin, mener det finnes en viss tendens til at slike muslimske partier har oppstått i Europa de siste ti årene, og at slike partier derfor har et større velgerpotensial.
Oslo 20190315.Talsperson for Islamic Cultural Centre (ISS), Arshad Jamil, forteller at de har satt inn ekstra vakter under fredagsbønnen etter angrepet på New Zealand fredag. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Tidligere talsperson for Islamic Cultural Centre (ISS), Arshad Jamil, hevder de norske muslimene ikke behøver et muslimsk parti, fordi muslimer har ulike politiske preferanser.
Kristoffer Kaayne Kaalsaas
Publisert Sist oppdatert

Det har de seneste ti årene det vært en viss tendens til at det etableres muslimske politiske partier i Europa, forteller Olav Elgvin, stipendiat på Institutt for sammenlignende politikk ved UiB.

– Den kollektive identiteten som muslimer har kan bli forsterket når temaene islam og muslimer er på medienes dagsorden. Det kan bli en selvoppfyllende profeti. Men det mest slående er likevel at det finnes såpass få muslimske partier og at de gjør det så dårlig, sammenlignet med hvor mange muslimer som finnes i Europa, sier Elgvin.

Paradoksalt nok er det innvandringsfiendtlige partier som gjør at muslimske partier kan oppstå i Europa, mener Knut Vikør, som er professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og ekspert på islamsk lov og historie. Vikør ser mange av de muslimske, politiske partiene som uttrykk for en protestbevegelse.

– Hvis det for eksempel skulle bli en dominerende retorikk at politiske partier ville kaste muslimene ut av land i Europa, vil det kanskje styrke muslimenes behov for slike partier, sier Vikør.

LES MER: Norske medier: Få muslimer, mye islam

Muslimske partier

Minst ni politiske partier med mål om å fremme muslimers interesser har de seneste ti årene blitt etablert i Europa. I Frankrike ble Parti égalité et justice (PEJ) i 2015 opprettet for å forsvare «muslimenes verdier». De har som mål å gjøre den muslimske høytiden Eid til en nasjonal helligdag, ifølge den franske avisen Le Figaro.

Noen går et stykke lenger: Det belgiske partiet Islam partij, som ble opprettet i 2012, vil blant annet holde menn og kvinner adskilt på offentlig transport, ifølge nettavisen Euronews.

– Målet vårt er en 100 prosent islamsk stat, og det skal oppnås uten å røre den belgiske grunnloven, forklarer stifteren av partiet, Redouane Ahrouch i et intervju med den belgiske avisen Het Mediahuis.

LES MER: Tar selvforsvarskurs i redsel

I Norge

De fleste muslimske partiene har liten oppslutning. Men det nederlandske partiet Denk og det spanske Caballas Coalition oppnådd å få flere seter i sine respektive parlamenter (se faktaboks).

– Hvis de muslimske, politiske partiene kun fokuserer på muslimenes sak vil de ikke få spesielt stor oppslutning, og de vil ikke ha mulighet til å vinne andre velgere enn de som er troende muslimer, sier Vikør.

Det finnes to registrerte forsøk på å opprette muslimske partier i Norge de seneste ti årene, men ingen av dem er nå aktive. I 2009 ble Islamic Labour Party, som på norsk hadde navnet Samtidspartiet, opprettet av norsk-pakistanske Abdul Ghufoor Butt. Partiet hadde lavere bensinpris og skatter som sitt hovedmål, og ble i Dagbladet omtalt som et «Frp for innvandrere». Partiet ville blant annet gi statslønn til norske imamer, sa Butt i et intervju med VG. I 2017 ble Rettferdighetspartiet opprettet. Partiet tok utgangspunkt i en islamsk, økonomisk modell, hvor bruk av renter er ulovlig ifølge koranen.

– Slike ensakspartier har eksistert tidligere, og de pleier å mene at de har en strålende idé, men det blir ikke noe mer enn det, sier Vikør.

Den store tendensen er heller at norske muslimer deltar i de større, politiske partiene, mener Vikør. Og at flere muslimer trekker mot Kristelig Folkeparti (KrF), fordi de vektlegger religiøse perspektiver i sitt partiprogram. Vikør tror norske muslimer som er opptatt av at politikken skal bygge på religiøs etikk, kjenner igjen mye av argumentasjonen til KrF, selv om de tilhører en annen religion.

– Hadde det vært noe grunnlag for det, ville det allerede eksistert et fungerende, muslimsk parti i Norge. Men et rent religiøst parti vil være for sekterisk, og ikke kunne få nok velgere hverken i Norge eller i Europa, sier Vikør.

LES MER: Færre tror i den arabiske verden

Ikke et behov

Arshad Jamil, tidligere leder for moskeen Islamic Cultural Centre (ICC) og aktiv i Muslimsk Dialognettverk, mener at norske muslimer er så forskjellige at det ikke er behov for noe eget muslimsk parti.

– Ofte kan jeg politisk være mer enig med en ikke-muslimsk venn enn med en muslimsk venn, sier Jamil.

– Hva tror du er grunnen til at muslimer i Europa har opprettet muslimske, politiske partier, spesielt de seneste ti årene?

– Man må se partiprogrammet før man kan uttale seg om det. Men det kan være at de ikke føler seg hørt og blir marginalisert. Det er også viktig å se på inkluderingstiltak og sosioøkonomiske forhold. Jeg ser heller ikke noen fremtid for ensakspartier hvor for eksempel sharia-finansiering er hovedsaken, eller nei til bompenger. Det sistnevnte er også et hett tema blant muslimer på Facebook, sier Jamil.

Linda Noor, daglig leder for den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, mener det er best om muslimer gir sine stemmer til etablerte politiske partier.

– Det er fordi muslimer ikke er en ensartet gruppe, og det vil variere mye hva slags politiske saker de brenner for. I England har for eksempel muslimske organisasjoner fått med seg Labour Party og Liberal Democrats i et stort samarbeid for å bekjempe islamofobi, sier Noor.

Noor tror årsaken til at muslimske partier opprettes kan være at de mener de etablerte politiske partiene ikke er forenlig med islam, eller ikke løfter saker som de mener er viktige i islamsk kontekst, som rentefrie lån.

– Noen av partistifterne vil ha alternativer til demokrati, fordi de mener demokrati er forbudt i islam, som Hizb ut-Tahrir. Men muslimer i Europa er en såpass mangfoldig gruppe, så det vil være unaturlig for alle muslimer å samles om ett muslimsk parti, sier Noor.

LES MER: Maria kan forene troende på tvers av religioner, mener en prest, en muslim og en ­musiker

MUSLIMSKE PARTIER

  • Parti égalité et justice (PEJ) ble opprettet i 2015 i Frankrike for å forsvare «muslimenes verdier», og har hatt som ønske å gjøre den muslimske høytiden Eid til en nasjonaldag. Partiet har blitt beskyldt de for å være tilknyttet AKP-partiet til Tyrkias president, Erdogan. Partiet fikk 0,28 prosent av stemmene i Alpes-Maritimes regionen i 2017. Og 413 stemmer, 1,16 prosent av stemmene i byen Colmar.
  • Partido Renacimiento y Unión España opprettet i 2009 i Spania, er et parti som vektlegger muslimske verdier, men sier at de er et parti for folk som er ikke-muslimer også. Partiet har eksistert i ti år, men har ennå ikke deltatt i noen valg.
  • Union of Democrat Muslims of France (UDMF), opprettet i 2012 i Frankrike, vil «innføre en lov som fremhever behovet for å bekjempe islamofobi i EU for å sikre tryggheten til det europeiske, muslimske samfunn. Loven vil fordømme enhver formidling av hatretorikk om det muslimske samfunnet, spesielt i Frankrike», står det i partiprogrammet deres. Partiet stilte ved valg 26. mai 2019 og fikk 28 469 av stemmene, som tilsvarer kun 0,13 prosent i det europeiske parlamentvalget i Frankrike.
  • Islam partij, opprettet i 2012 i Belgia, er et eksempel på et islamsk parti som baserer politikken deres på sharialovgivning. Partiet er et unntak, og ingen av de andre muslimske, politiske partiene Vårt land har funnet viser lignende konservative holdninger. Partiet fikk to medlemmer valgt i 2012 i Molenbeek området av Brussel. Partiet stilte til valg med kandidater i 28 kommuner i 2018, men fikk kun 1,6 prosent av stemmene i Brussel-regionen.
  • Denk, opprettet i 2015 i Nederland, er opprettet av to tyrkiske immigranter og retter seg spesielt mot innvandrere i Nederland. Partiet har fått kritikk i nederlandske og internasjonale medier for å være et talerør for Erdogans politiske parti AKP, som bygger på Tyrkias islamske identitet. I parlamentvalget våren 2017 vant Denk tre seter med 2,1 prosent av stemmene.
  • Caballas Coalition ble opprettet i 2011, og er et parti som holder til i den spanske eksklaven Ceuta, en del av Nord-Afrika. I Ceuta er rundt 40 prosent av befolkningen muslimer, ifølge den spanske avisen El País. Partiet fikk 6,2 prosent av stemmene ved forsamlingsvalget 26. mai 2019, og har dermed ett sete i forsamlingsutvalget, som er en nedgang siden forrige valg hvor de hadde fire seter. Det høyreekstreme partiet Vox i Cueta har derimot gått opp fra 1,2 prosent til 22,4 prosent, og har fått seks seter i forsamlingsutvalget i den autonome byen Ceuta.
  • New Movement for the Future fra Østerrike ble opprettet i 1999, men ble ikke et parti før i 2017. De sier selv at de ikke er et muslimsk parti. Partiet ble opprettet av tyrkiske immigranter, og er rettet mot østerrikere med tyrkisk bakgrunn. Partiet fikk 2 724 stemmer og 0,1 prosent av stemmene i valget 2017.
  • Islamic Labour Party, «Samtidspartiet», opprettet av norsk-pakistanske Abdul Ghufoor Butt i Norge. Partiet hadde som hovedmål å senke bensinprisen og skatter, og ble i Dagbladet omtalt som et «Frp for innvandrere». Partiet ville blant annet gi statslønn til norske imamer, ifølge Butt. Partiet fikk kun 264 stemmer i stortingsvalget 2009, og har ikke stilt til valg siden.
  • Rettferdighetspartiet opprettet i 2017 av gründeren Ihab Timraz i Norge. Partiet tok utgangspunkt i en islamsk, økonomisk modell, hvor bruk av renter er ulovlig ifølge koranen.
  • Kilder: Duetsche Welle, El País, VG, Wikipedia, Le Figaro, Euronews, ansamed.info, eldiario.es, lfc.fr
Kristoffer Kaayne Kaalsaas
politikk nyheter islam