Det har de seneste ti årene det vært en viss tendens til at det etableres muslimske politiske partier i Europa, forteller Olav Elgvin, stipendiat på Institutt for sammenlignende politikk ved UiB. 

– Den kollektive identiteten som muslimer har kan bli forsterket når temaene islam og muslimer er på medienes dagsorden. Det kan bli en selvoppfyllende profeti. Men det mest slående er likevel at det finnes såpass få muslimske partier og at de gjør det så dårlig, sammenlignet med hvor mange muslimer som finnes i Europa, sier Elgvin.

Paradoksalt nok er det innvandringsfiendtlige partier som gjør at muslimske partier kan oppstå i Europa, mener Knut Vikør, som er professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og ekspert på islamsk lov og historie. Vikør ser mange av de muslimske, politiske partiene som uttrykk for en protestbevegelse.

– Hvis det for eksempel skulle bli en dominerende retorikk at politiske partier ville kaste muslimene ut av land i Europa, vil det kanskje styrke muslimenes behov for slike partier, sier Vikør.

LES MER: Norske medier: Få muslimer, mye islam

Muslimske partier

Minst ni politiske partier med mål om å fremme muslimers interesser har de seneste ti årene blitt etablert i Europa. I Frankrike ble Parti égalité et justice (PEJ) i 2015 opprettet for å forsvare «muslimenes verdier». De har som mål å gjøre den muslimske høytiden Eid til en nasjonal helligdag, ifølge den franske avisen Le Figaro. 

Noen går et stykke lenger: Det belgiske partiet Islam partij, som ble opprettet i 2012, vil blant annet holde menn og kvinner adskilt på offentlig transport, ifølge nettavisen Euronews.

– Målet vårt er en 100 prosent islamsk stat, og det skal oppnås uten å røre den belgiske grunnloven, forklarer stifteren av partiet, Redouane Ahrouch i et intervju med den belgiske avisen Het Mediahuis.

 

LES MER: Tar selvforsvarskurs i redsel

I Norge

De fleste muslimske partiene har liten oppslutning. Men det nederlandske partiet Denk og det spanske Caballas Coalition oppnådd å få flere seter i sine respektive parlamenter (se faktaboks).

– Hvis de muslimske, politiske partiene kun fokuserer på muslimenes sak vil de ikke få spesielt stor oppslutning, og de vil ikke ha mulighet til å vinne andre velgere enn de som er troende muslimer, sier Vikør.

Det finnes to registrerte forsøk på å opprette muslimske partier i Norge de seneste ti årene, men ingen av dem er nå aktive. I 2009 ble Islamic Labour Party, som på norsk hadde navnet Samtidspartiet, opprettet av norsk-pakistanske Abdul Ghufoor Butt. Partiet hadde lavere bensinpris og skatter som sitt hovedmål, og ble i Dagbladet omtalt som et «Frp for innvandrere». Partiet ville blant annet gi statslønn til norske imamer, sa Butt i et intervju med VG. I 2017 ble Rettferdighetspartiet opprettet. Partiet tok utgangspunkt i en islamsk, økonomisk modell, hvor bruk av renter er ulovlig ifølge koranen.

– Slike ensakspartier har eksistert tidligere, og de pleier å mene at de har en strålende idé, men det blir ikke noe mer enn det, sier Vikør.

Den store tendensen er heller at norske muslimer deltar i de større, politiske partiene, mener Vikør. Og at flere muslimer trekker mot Kristelig Folkeparti (KrF), fordi de vektlegger religiøse perspektiver i sitt partiprogram. Vikør tror norske muslimer som er opptatt av at politikken skal bygge på religiøs etikk, kjenner igjen mye av argumentasjonen til KrF, selv om de tilhører en annen religion.

– Hadde det vært noe grunnlag for det, ville det allerede eksistert et fungerende, muslimsk parti i Norge. Men et rent religiøst parti vil være for sekterisk, og ikke kunne få nok velgere hverken i Norge eller i Europa, sier Vikør.

LES MER: Færre tror i den arabiske verden

Ikke et behov

Arshad Jamil, tidligere leder for moskeen Islamic Cultural Centre (ICC) og aktiv i Muslimsk Dialognettverk, mener at norske muslimer er så forskjellige at det ikke er behov for noe eget muslimsk parti. 

– Ofte kan jeg politisk være mer enig med en ikke-muslimsk venn enn med en muslimsk venn, sier Jamil.

– Hva tror du er grunnen til at muslimer i Europa har opprettet muslimske, politiske partier, spesielt de seneste ti årene?

– Man må se partiprogrammet før man kan uttale seg om det. Men det kan være at de ikke føler seg hørt og blir marginalisert. Det er også viktig å se på inkluderingstiltak og sosioøkonomiske forhold. Jeg ser heller ikke noen fremtid for ensakspartier hvor for eksempel sharia-finansiering er hovedsaken, eller nei til bompenger. Det sistnevnte er også et hett tema blant muslimer på Facebook, sier Jamil.

Linda Noor, daglig leder for den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, mener det er best om muslimer gir sine stemmer til etablerte politiske partier.

– Det er fordi muslimer ikke er en ensartet gruppe, og det vil variere mye hva slags politiske saker de brenner for. I England har for eksempel muslimske organisasjoner fått med seg Labour Party og Liberal Democrats i et stort samarbeid for å bekjempe islamofobi, sier Noor.

Noor tror årsaken til at muslimske partier opprettes kan være at de mener de etablerte politiske partiene ikke er forenlig med islam, eller ikke løfter saker som de mener er viktige i islamsk kontekst, som rentefrie lån.

– Noen av partistifterne vil ha alternativer til demokrati, fordi de mener demokrati er forbudt i islam, som Hizb ut-Tahrir. Men muslimer i Europa er en såpass mangfoldig gruppe, så det vil være unaturlig for alle muslimer å samles om ett muslimsk parti, sier Noor.

LES MER: Maria kan forene troende på tvers av religioner, mener en prest, en muslim og en ­musiker