– Jeg synes det er unødvendig at vi skal ha pågående en debatt som vi faktisk tok unna og var tydelig på i valgkampen, sa statsminister Erna Solberg (H) tirsdag denne uken.

Hun kommenterte begrepet «snikislamisering» som på nytt er blitt en kime til konflikt i regjeringen – etter at Venstre-profilen Abid Raja gikk i strupen på blant annet Siv Jensens bruk av ordet i valgkampen.

Men det er langt ifra første gang Erna Solberg (H) har lagt debatten om snikislamisering bak seg. I 2013 svarte hun følgende på spørsmål om begrepet:

– Det har jeg ingen kommentarer til. Det er en gammel debatt som jeg tror vi er ferdig med for lengst.

Nå har begrepet altså nok en gang bidratt til storm i norsk politikk, ti år etter at det ble brukt for første gang.

Her er en historisk gjennomgang:

Første runde

21. februar 2009: Det er sju måneder til stortingsvalget. Frp-leder Siv Jensen går på talerstolen på Frps landsstyremøte. I tydelige ordelag advarer hun mot det hun kaller snikislamisering og gettoisering i Norge.

Hun trekker fram eksempler som hijabbruk, krav om egen halalmat i fengslene og kjønnsdelt undervisning. I talen brukes også Malmö-bydelen Rosengård som et skrekkens eksempel på feilslått integreringspolitikk.

Retorikken vekker kraftige reaksjoner, også fra borgerlig side. Høyre-leder Erna Solberg sier til TV 2 at Frps uttalelser om islam bekymrer henne, og hun mener det er en dårlig strategi for å bygge samarbeid.

Under den påfølgende valgkampen klarer ikke de borgerlige partiene å stable på beina en tydelig samarbeidsplan – og nettopp avstanden i innvandringspolitikken trekkes fram som en viktig årsak.

De rødgrønne vinner valget.

Les mer: Kallmyr: Frps innvandringspolitikk har ingenting med islam å gjøre

Mellomspill

I både 2010 og i lokalvalgkampen 2011 er Siv Jensen ute og forsvarer bruken av snikislamiseringsbegrepet.

– For ett år siden ble jeg latterliggjort fordi jeg advarte mot snikislamisering. Nå kan jeg bare fastslå at jeg fikk rett. Norske verdier er under stadig sterkere press. Islamiseringen er i full gang, sa Jensen på årsmøtet til Oslo Frp i februar 2010.

Under valgkampen i 2011 sier Jensen til Dagens Næringsliv at snikislamisering er et lettfattelig ord som beskriver hva som skjer «når samfunnet glemmer seg selv».

Ny runde

I forkant av stortingsvalget i 2013 er snikislamisering ikke noe stort tema. Men etter valget, når de borgerlige partiene skal forhandle om regjeringsmakt, blusser debatten opp igjen.

Det begynner med at Frp kaller internasjonale medier inn til pressekonferanse like etter valget. Bakgrunnen er at partiet har sett seg lei av merkelapper som «ytre høyre» og «høyrepopulistisk» og koblinger til terrordømte Anders Behring Breivik i utenlandsk omtale.

Under pressekonferansen slår Frps nestleder Ketil Solvik-Olsen fast at bruken av ordet «snikislamisering» har vært uheldig.

I etterkant av pressekonferansen sier imidlertid Siv Jensen at hun ikke ser noen grunn til å be om unnskyldning for sitt ordvalg i 2009.

Les mer: Dette ber Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk regjeringen gjør mot muslimhat

– Ikke kommenter!

Dagen etter, under en felles pressekonferanse med Frp-lederen i Nydalen, får Erna Solberg spørsmål om hun synes det er problematisk at Jensen ikke vil ta avstand fra ordet

«Ikke kommenter!», hvisker Jensen til Solberg.

Og Solberg tar instruksen til følge. Hun svarer «ingen kommentar».

I sonderingssamtalene med KrF og Venstre, som skal garantere for regjeringens flertall etter 2013-valget, blir retorikken til både Jensen og Frps Christian Tybring Gjedde et tema. Sistnevnte har vært ute og forsvart bruken av «snikislamisering».

– Vi må snakke alvorlig med Frp om dette, sier KrFs Geir Bekkevold til Aftenposten i forbindelse med forhandlingene.

Partiene blir enige om en regjeringsplattform, og de neste årene er begrepet snikislamisering lite brukt i norsk politikk. Et unntak er et Facebook-innlegg Frp-veteran Carl I. Hagen skriver i februar 2015, og som skaper noe debatt.

Nåtid

I januar 2018 går Venstre inn i regjering, og året etter følger KrF med inn i varmen. Først i høstens valgkamp dukket begrepet for alvor opp igjen.

Etter moskéangrepet i Bærum blir politikeres omtale av muslimer diskutert. I den forbindelse sier Frp-leder Siv Jensen at hun ikke angrer på bruken av «snikislamisering», og at hun fortsatt kunne brukt begrepet igjen.

Knappe tre uker senere gjør hun nettopp det, nøyaktig en uke før valget. I et innlegg i VG skriver Jensen at hun mener det er snikislamisering når nordmenn nekter å håndhilse på personer av det motsatte kjønn.

Uttalelsene vekker reaksjoner og skaper spenninger mellom regjeringspartiene.

– Jeg synes snikislamisering er et dårlig begrep rett og slett fordi det ikke finnes i vårt samfunn, svarer statsminister Erna Solberg.

Håper det er slutt nå

Etter valget har spenningene igjen boblet til overflaten, spesielt etter Abid Rajas kritikk av Frps retorikk, hvor han flere ganger har trukket fram bruken av «snikislamisering».

Onsdag sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB at hun håper Siv Jensen slutter å bruke ordet.

– Jeg forutsetter egentlig det, og jeg håper alle parter i regjering har lært noe av denne prosessen, sa Grande. Hun har omtalt Frps ordbruk som «forkastelig».