Dette gjør Kirkerådets valg enda vanskeligere

Mediene vil alltid melde om fest og stas når en ny biskop innsettes, men noen ganger er det litt ekstra stas. Slik var det i Tønsberg domkirke sist søndag, da den soleklare grasrotfavoritten ved de to siste bispeutnevnelser i Vestfold og Buskerud, Per Arne Dahl, endelig fikk bispekorset lagt om halsen.

Dahl er den andre biskopen som er utnevnt av Kirkerådet, etter at regjeringen frasa seg denne myndigheten i mai 2012. Både denne gangen og i Agder og Telemark for snart to år siden, var rådet nødt til å skuffe noen, fordi menighetene og bispedømmerådet stilte seg bak en annen kandidat enn flertallet av biskopene.

LES OGSÅ: Læstadianerledere advarer: «Kvinne blir ikke vår biskop»

Bestemme selv

I sør ble Stein Reinertsen utnevnt, slik det lokale votumet tilsa, til tross for at Anne-May Grasaas hadde biskopene i ryggen. Situasjonen var tilsvarende i Tunsberg i vinter: Per Arne Dahl hadde fotfolkets klare støtte og ble utnevnt på bekostning av Jan Otto Myrseth, som var biskopenes og bispedømmerådets favoritt.

Da Den norske kirke ble koblet litt mer løs fra staten for drøyt to år siden, var hovedpoenget at den skulle styre seg selv og velge sine egne ledere. Ved bispeutnevnelser har Kirkerådet – som utøver makt og myndighet mellom hver gang Kirkemøtet samles – sørget for at lokalmenighetene bestemmer, at grasrota blir hørt, at demokratiet fungerer. Vanntett og korrekt.

Da biskopene og bispedømmerådet gikk såpass tydelig imot grasrotønsket i Tunsberg, begynte det å koke på grunnplanet. Fikk de ikke Dahl, kunne det være det samme med hele menighetsengasjementet, fastslo noen.

LES OGSÅ: 1 av 4 dropper å stemme på ny biskop

Tre menn?

Onsdag skal Kirkerådet utnevne biskop til Nord-Hålogaland bispedømme. I realiteten står valget mellom Olav Øygard og Herborg Finnset. Øygard har sterkest støtte lokalt, mens Finnset har rent flertall i bispekollegiet.

Dersom Finnset får flertall i Kirkerådet, vil det skje på tross av at grasrota – det mye omtalte og opphøyde kirkedemokratiet – har ønsket seg en annen. Hvis valget faller på Øygard, vil noen gjenta det som allerede er påpekt her i avisen: Tre «kirkelige» bispeutnevnelser har resultert i tre menn.

LES OGSÅ: Avisene lot biskop Birkeli være utro i fred

Helhet

Å «ivareta helhetshensyn på lang sikt» er ingen rask vei til popularitet. Slik argumentasjon mottas heller med en blanding av frustrasjon og gjesping. Likevel er Kirkerådet nødt til å veie lokale ønsker opp mot kirkens totale behov for kjønnsbalanse og teologisk bredde i bispekollegiet. Før eller siden vil det bety at grasrota ikke får sitt førstevalg når ny biskop skal utnevnes.

Det kan skje i Nord-Hålogaland denne uken, eller det kan skje annet sted senere. Men å ha festen for Per Arne Dahl i Tunsberg friskt i minne, øker neppe lysten til å utfordre det lokale kirkedemokratiet.