1 av 4 dropper å stemme på ny biskop

Søndag blir Per Arne Dahl vigslet til biskop i Tunsberg, og om én uke ansetter Kirkerådet ny biskop i Nord-Hålogaland. Men én av fire kirkelige instanser og personer som hadde stemmerett, lot være å ha innflytelse på hvem som skulle bli deres nye biskop.

– Overraskende få. – Overraskende. Jeg har jo inntrykk av at mange er opptatt av hvem de skal få som biskop. Derfor hadde jeg trodd flere hadde benyttet stemmeretten ved kirkelige valg, sier stiftsdirektør Oddgeir Stenersen i Nord-Hålogaland bispedømme.

Hans kollega i Tunsberg, Rolf Simeon Andersen, gleder seg over at det tross alt er 85 prosent av menighetsrådene som har deltatt i bispeavstemningen.

Færrest vigslede. De kirkelig tilsatte har langt lavere valgdeltakelse enn de valgte rådene: Bare 69 prosent av prestene i Tunsberg og 54 prosent av andre vigslede medarbeidere i bispedømmet har benyttet anledningen til å ha innflytelse på prosessen.

Det viser en oversikt Vårt Land har fått tilgang til fra ­Kirkerådet.

Det samme mønsteret ser vi i Nord-Hålogaland: 83 prosent av menighetsrådene, 75 prosent av prestene og 67 prosent av andre vigslede medarbeidere deltok i den kirkelige avstemningen om hvem som bør overta bispestolen i Tromsø etter Per Oskar Kjølaas.

Professorene er ivrigst. De ivrigste er de teologiske professorene: Ved avstemningene i Tunsberg og Nord-Hålogaland var det henholdsvis 87 og 83 prosent av dem som stemte.

Flest «hjemmesittere» er det blant de to bispedømmenes vigslede medarbeidere. Blant dem er kateketer, kantorer og diakoner.

– Dette overrasker og skuffer meg. Jeg hadde forventet at diakonene benyttet muligheten de har til innflytelse på hvem som skal bli deres nye biskop, sier generalsekretær Leiv Sigmund Hope i Diakonforbundet.

«Mange tanker.» Stiftsdirektør Oddgeir Stenersen i Den norske kirkes nordligste bispedømme sier at «man gjør seg mange tanker» om hva som kan være årsaken til at såpass mange velger ikke å ha innflytelse. Men han ønsker ikke å tenke høyt om dette nå.

– Jeg har jo inntrykk av at mange er opptatt av hvem som blir biskop, men kanskje er det viktigst for oss som jobber på ­bispedømmekontoret? I vårt tilfelle skjedde avstemningen delvis i sommerferien. Men instansene og personene hadde to måneder på seg, så tiden er ikke så godt argument for svak valgdeltakelse, mener Stenersen.

– Ikke bedt. Kirkeverge Frank Steinsvik i Ibestad sier til Vårt Land at han «vet at fire av de 13 menighetsrådene i Trondenes prosti ikke ble bedt om å delta» i den kirkelige avstemningen om ny biskop i Nord-Hålogaland.

– Jeg synes det er underlig at bispedømmekontoret ikke klarer å få utarbeidet en korrekt ­liste over stemmeberettigede, sier Steinsvik.

Avviser kritikk. Stiftsdirektør Oddgeir Stenersen avviser dette:

– Vi kan dokumentere at henvendelse om bispeavstemningen ble sendt til samtlige menighetsråd. At dette hadde skjedd, sjekket vi senest for én uke siden på våre epost-logger. Men det kan selvsagt tenkes at det kan være personer ute i felten som har glippet, sier Stenersen.

Stiftsdirektør Rolf Simeon Andersen i Tunsberg påpeker det er Kirkerådet, ikke bispedømmekontoret, som sender ut henvendelse til personer og instanser med stemmerett i bispeavstemningen.

– Ingen er feilfrie. – Men Kirke-rådet bygger vel på adresselister de får fra dere?

– Ja. Bispedømmekontoret har oppdaterte adresser til de ansatte og kontaktadresser til menighetsrådene. Disse listene er i utgangspunktet komplette. Men ingen er feilfrie. Vi har mottatt noen få henvendelser fra noen som etterlyste brev om at de kunne stemme, og disse tilfellene har vi ordnet opp i, svarer Andersen.

Han mener likevel at det kan være et forbedringspotensial.

– Vi har ennå ikke skrevet evalueringen av den aktuelle prosessen i vårt bispedømme, men dette temaet hører hjemme der. En av utfordringene er å øke deltakelsen i avstemningen. Det kan tenkes at ansvarsfordelingen mellom Kirkerådet og bispedømmerådet kan bli enda tydeligere, sier stiftsdirektøren i Tunsberg.