Analyse

Kampen om skogen tiltar

SKOGENS VERDI: At skogen står uten å bli hogd og nyplantet, viser seg å ha større verdi for natur og klima enn tidligere antatt. Samtidig skal tremasse erstatte fossilt råstoff og skape en ny næring. Det gjør det enda mer presserende å komme nærmere gode svar på hva som er bærekraftig bruk.

Analyse skog

Denne artikkelen er en analyse av et sakskompleks. Den gir uttrykk for skribentens analyser av situasjonen.

I intervjuer de siste ukene har Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum lagt vekt på at en ny regjering vil «bruke naturressursene til å skape arbeidsplasser». Sp har lenge sagt at partiet vil ha bærekraftig bruk framfor vern av natur.

De fleste er enige i at bærekraftig bruk er et overordnet mål. Men mye spenning ligger i hva det får å si i praksis. «Bærekraftig» har vist seg å være tøyelig når økonomiske og andre interesser blir viktige nok.

Samtidig sier FNs naturpanel at naturmangfoldet svekkes raskere enn på noe tidspunkt i menneskehetens historie. Å ta vare på natur er ikke bare snakk om romantiske naturdrømmer, men påvirker sterkt økonomien og menneskers helse og velvære. Panelet er et forskerpanel tilsvarende klimapanelet.

Ny regjering og ny kunnskap om skogen gjør det enda mer presserende å komme nærmere gode svar på hva som er bærekraftig bruk.

—  Turid Sylte, journalist i Vårt Land

Maktkamp om virkeligheten

«Det pågår en maktkamp om virkelighetsforståelsen, og vitenskapen er blitt en del av maktkampen», sa Ketil Skogen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Dagens Næringsliv i en reportasje om treplanting nylig.

Han leder forskningsprosjektet EcoReal og tar for seg rådende sannheter om skog og klima, som at skogplanting er bra for klimaet. Det er det ikke nødvendigvis. Det kritikere kaller granplantasjer, har lavere naturverdi, og det kommer an på hva nyplantingen fortrenger og hvordan det gjøres.

I juni kom første forsøk på en helhetsvurdering av den økologiske tilstanden for norsk skog. Den var laget av NINA på oppdrag for Miljødirektoratet. To av seks forhold som trekker ned, er lav andel skog uten tekniske inngrep, og lite biologisk gammel skog.

Fra tvang til frivillig vern

I kjølvannet av stortingsmeldingen «Natur for livet» fra 2015 vedtok Stortinget våren 2016 at 10 prosent av skogen skal vernes. Rundt fem prosent av det totale skogarealet og 3,8 prosent av det produktive skogarealet er vernet per oktober 2020, ifølge statsbudsjettet for 2021.

Etter den harde striden om Trillemarka, er det frivillig vern som gjelder.

For Sp ble Trillemarka et nederlag som har satt spor. I januar 2008 vedtok den rødgrønne regjeringen å verne 147 kvadratkilometer i et av Norges største sammenhengende områder med naturskog i Buskerud. Sp fikk igjennom at Veterinærhøgskolen skulle legges til Ås sammen med daværende Norges landbrukshøgskole. Men daværende Sp-leder Åslaug Haga gjorde det klart at dette var et smertefullt nederlag.

Det stod om tre alternativer: En frivillig verneløsning på 100 kvadratkilometer som de tre kommunene og grunneierne støttet, et alternativ fra Direktoratet for naturforvaltning på rundt 150, og et forslag fra NINA på rundt 200 kvadratkilometer.

En drøy uke etter dro miljøvernminister Erik Solheim (SV) til Trillemarka på skitur med grunneiere og ordførere for å bygge fred. En av skogeierne sa til NTB at han hadde tatt over skogdriften etter far og bestefar som hadde satt sin ære i å ta vare på skogen. «Straffen er tvangsvern», sa han.

ROLLAG, BUSKERUD,  20080121:
Miljøvernminister Erik Solheim ( t.v.) og grunneier Svein Bekkjorden under statsrådens besøk i Rollag, der han gikk  på ski i marka og  snakket  med de lokale Trillemarka-ordførerne. 
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

Henger etter i skogbudsjett

Naturvernorganisasjoner mener at det haster å verne gammel naturskog i Norge. Deler av den er i en alder der skogeiere vil vurdere å hogge den. Naturskogen har større mangfold av arter, lagrer mer karbon og er åpnere å ferdes i, den er sjelden og viktig som eksempel på hvordan naturlig skog er. Noen kaller den eventyrskog.

Skogeierorganisasjonen Norskog har understreket at hvordan de øvrige 90 prosent drives, er langt viktigere for artsmangfoldet, og at skognæringen følger miljøkrav. Likevel mener miljøorganisasjoner at skogbruket har en vei å gå, og at det uansett er viktig å sørge for at noe av skogen får være mest mulig urørt.

Ifølge Miljødirektoratet trengs det mer vern i lavereliggende strøk i Sør-Norge, særlig mellom 100 og 300 meter over havet.

Selv om Norskog er kritisk til vern, etterlyser organisasjonen at regjeringen følger opp med nok midler. Det samme gjør WWF Verdens naturfond. Skogeiere som verner skog, får en skattefri erstatning.

Av potten på 435 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021, har 163 millioner kroner gått med til å betale for områder som ble vernet året før. Ifølge Miljødirektoratet ligger 90 områder klare til vern, men en god del blir satt på vent, fordi det ikke er nok økonomisk rom i budsjettet.

I statsbudsjettet for 2022 foreslår Solberg-regjeringen at potten blir på samme nivå, 435,7 millioner kroner. WWF mener at det trengs minst én milliard kroner årlig for å få fart på skogvernet, og at det ikke bør være vanskelig når Norge bruker tre milliarder årlig til å bevare regnskog i andre deler av verden.

Hurdalsplattformen

I Hurdalsplattformen sier Ap- og Sp-regjeringen at den vil satse på en aktiv skogpolitikk som en «billig klimaløsning» og utdyper: «Skog i vekst tar opp CO2, og aktiv skogskjøtsel, med hogst, planting, gjødsling og ungskogspleie, bidreg til ein betydeleg klimagevinst». Men den legger til at gode avveininger mellom aktivitet og miljøhensyn, mellom natur og klima, og mellom bruk og vern «skal skal stå sentralt i ein berekraftig skogpolitikk».

Samtidig vil regjeringen sette et nasjonalt mål for naturlig karbonlagring i norsk natur og legge en strategi for det.

I hjertet av beslutningene

«Vi er nødt til å plassere naturen i hjertet av beslutningene vi tar», sa Inger Andersen, generaldirektør for FNs miljøprogram (UNEP) ved åpningen av FN-konferansen om biodiversitet denne uka.

Det utfordrer både regjeringen, Stortinget og oss alle til å se med nytt blikk på hvordan vi har vært vant til å tenke om skog og annen natur, og være åpne for ny kunnskap som utfordrer etablerte sannheter.

Det er ikke et enkelt oppdrag, for naturen er et levende samspill som vi forstår bare stykkevis. Men mange beslutninger som tas i dag, får følger i lang tid framover. Derfor blir det spennende og viktig hva en ny regjering setter av spor i naturen.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Analyse