Klimaslag om bilkjøringen

Etter at Stortingets energi- og miljøkomité leverte innstillingen over regjeringens klimamelding torsdag, har det vært litt forvirrende hva som egentlig kom ut av det. Saksordfører Stefan Heggelund sa på NRKs Dagsnytt 18 at hovedlinjene hadde fått bred tilslutning. Deretter kom Marit Arnstad fra Sp og sa at tilslutningen var ikke bred. Hun sa at det eneste operative vedtaket regjeringen fikk flertall for, var å tredoble CO2-avgiften, og dette var Sp imot.

At bilen har blitt det store stridstemaet i klimapolitikken betyr at politikerne har ansvaret for å finne løsninger for folk

—  Unni Berge, Norsk elbilforening

Arnstad kalte avgiftsøkningen for «et alvorlig anstøt» mot mange industribedrifter, «og mot mange som ikke har råd til å kjøpe en elbil».

Arbeiderpartiets Espen Barth-Eide sa i samme debatt at en økt CO2-avgift alene kan treffe skeivt, derfor ønsker Ap å kombinere avgiftsøkning med kompenserende tiltak for diesel- og bensinbiler. I det hele tatt har hensynet til folk som har bensin- og dieselbil fått mye å si for hvordan klimameldingen landet, kan det se ut til. Men er politikerne litt bakpå her?

[ Ap vil ha nasjonalt naturbudsjett: – Vi setter natur mye høyere opp på agendaen ]

Elbil for alle

Unni Berge i Norsk elbilforening understreker at målet er at elbil skal kunne være for alle. I den årlige undersøkelsen blant elbilister svarer 94 prosent at de er fornøyde med valget av elbil. Samtidig begynner utvalget av elbil på bruktmarkedet nå å øke.

– De partiene som er mest bekymret for høye bensin- og dieselpriser, bør være de fremste forkjemperne for å fase inn elbil raskest mulig, sier Berge.

Hun understreker at nybil- og bruktmarkedet henger sammen på den måten at hvis de som kjøper ny bil, velger elektrisk, vil det også øke andelen elbiler blant brukte biler.

– Nå er bruktbilmarkedet blitt bedre og bedre. Marit Arnstad referer i debatten til en økning i CO2-avgiften litt fram i tid. Nå begynner det å komme elbiler med lang rekkevidde, hengerfeste og god plass. Disse bilene kommer til å bli tilgjengelig i bruktbilmarkedet om få år. Da vil elbil kunne være for stadig flere, sier Berge.

Det er heller ikke slik at elbil bare er et byfenomen. I 2020 økte andelen elbil i nybilsalget i distriktene. Elbilforeningen mener at det ikke lenge før bygd går forbi by i markedsandel for elbil i nybilsalget. Foreningen viser til at det er en naturlig utvikling, ettersom flere på bygda har anledning til å lade hjemme, mens mange i byene ikke har egen parkeringsplass og er avhengige av et offentlig ladetilbud.

[ Kamp om klimaplan blir full av taktikk ]

Landsdekkende ladenettverk

Elbilforeningen ser at det kan være en utfordring å ta steget og gå over fra bensin eller diesel til elbil. For den som har skaffet seg en elbil, er den langt billigere i drift og kan være en fordel å ha i en stram økonomi. Elbiler har også lavere pris på bompenger og ferjereiser.

Ifølge Berge i Elbilforeningen har Norge nå fått på plass et grunnleggende ladenettverk over hele landet, etter at Finnmark og Nord-Troms ble bedre dekket.

– Det er noen enkelthull fortsatt, som langs kystriksveien i Nordland. I fjor ble det bygd 900 hurtigladere i Norge. Antall elbiler per lader går ned. Samtidig må det fortsatt bygges ut lademuligheter for å holde tritt med oppskaleringen av elbil.

Ifølge Berge skjøt andelen elbil i nybilsalget i været i Finnmark opp til nesten femti prosent etter at ladenettverket var påplass.

– At bilen har blitt det store stridstemaet i klimapolitikken betyr at politikerne har ansvaret for å finne løsninger for folk, sier Berge.