Norge og folkemord
Norge vil ikke anerkjenne hungersnøden i Ukraina 1932-34 som folkemord, selv om det var en villet politikk fra Sovjetledelsen som sto bak. Argumentene er formalistiske og tynne.
Folk tenner lys og legger ned blomster ved minnesmerket for Holodomor i Kyiv i Ukraina.
Andrew Kravchenko
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Stortingsflertallet avviste denne uka et forslag fra Fremskrittspartiet at Norge skal anerkjenne Holodomor - som er navnet ukrainerne bruker på politikken som drepte millioner av ukrainere - som folkemord. Det er i og for seg forståelig at man ikke tar en slik avgjørelse over bordet uten utredning. Men regjeringen avviser prinsipielt at politikerne skal ta stilling til det.
Utenriksminister Anniken Huidtfeldt sa at det må være historikere og domstoler som avgjør hva som er folkemord, ikke politikere. Dessuten at folkemordkonvensjonen er fra 1948 og dermed ikke kan anvendes på noe som skjedde tidligere. Dette er akkurat samme argumenter som skiftende regjeringer har brukt for å ikke betegne den tyrkiske utryddelsen av armenere som folkemord.
