I hjemlandet Iran har lyset en sterk, symbolsk kraft slik man kan se det i lysfestene og i poesien.

– Det gjelder ikke bare i tiden etter revolusjonen i 1979, men tilbake gjennom århundrene. Når poetene skriver om vinter eller om natt, så vet leserne at det viser til tyranniet og urettferdigheten, forteller hun på telefon fra San Fransisco der hun er bosatt og koronaisolert sammen med sin mann, komponisten og arrangøren Atabak Elyasi.

Nå er de begge aktuelle med albumet Enlighten the Night som utgis av Kirkelig Kulturverksted. Å synge gledens tårer er hennes frihetsgjerning. I sommer skulle de blant annet opptre på Olavsfest i Trondheim. Alle konserter er avlyst, og bortsett fra et par nettkonserter, har hun ikke opptrådt siden mars.

– I begynnelsen av pandemien tenkte jeg at det er noe som går over snart. Nå kan vi ikke planlegge noe, slik det er for alle som driver med utøvende kunst, sier hun.

Sangundervisning

Hun bruker dagene på å undervise i persisk sang gjennom Zoom eller Skype. Om det ville la seg gjennomføre, var hun i sterk tvil om, men fra første sesjon gikk det bra, og hun møter privatelever fra mange land over nettet.

– Jeg bruker også tida på å lage nye sanger sammen med mannen min, forteller hun.

– Jeg savner samspillet med publikum så sterkt, men jeg er på en måte vant til det. Den iranske revolusjonen satte en stopper for musikk i skolen, teater, konserter og alt kulturliv.

Hun husker ennå den første konserten hun var på. Hun var femten år, og det var ti år etter revolusjonen.

- Gjennom de vanskelige årene prøvde musikerne likevel å holde liv i musiseringen gjennom hjemmekonserter og privatundervisning. Derfor vet jeg hvor viktig det er nå at vi holder liv i musikken på lignende måter. Jeg er bekymret for framtida til all utøvende kunst, sier hun.

Koronabegrensningen er vel så sterk i California som de er her i landet. Om de møter venner, er det utendørs.

Hjemlandet

– Hvordan er din kontakt med Iran?

– Gjennom alt jeg tenker, gjør, skaper og underviser har jeg kontakt med hjemlandet. Alt jeg skriver og komponerer er knyttet til Iran. Sist jeg var der, var i anledning min fars begravelse for over ett år siden. Nå med pandemien i tillegg, er det enda vanskeligere å reise dit.

Hun beskriver forholdet til hjemlandet som svært komplisert.

– Hver dag gjennomgår det forandringer i ulike lag av meg. Noen ganger er det på det emosjonelle plan, andre ganger reint fornuftsmessig. Minner, trauma, bedrøvelse blander seg med glede, alt det som opptar meg er at jeg er svært bekymret for den politiske situasjon, for kvinnene, for folks økonomi. Og nå overskygges alt dette av koronaen. Jeg prøver å fange opp disse skiftende stemningene gjennom min sang.

Ungt håp

Hun tror ikke dørene vil forbli stengt i hjemlandet. Hun knytter håp til Irans store, unge befolkning og deres krav og forventninger.

– Kanskje får vi ikke den ene, store forandringen, men den som følger av hvert enkelt menneskes handlinger og engasjement. Fordi systemet er paranoid, er det svært utfordrende. Selv det å vise egen skjønnhet kan være farlig. Men jeg er sikker på at noe vil skje.

– Hva er spesielt for deg med albumet Enlighten the Night?

– Hvert album er for meg i direkte forbindelse med mitt liv og bekymringer. Åndelig, følelsesmessig, politisk, sosialt, alle mine spenninger, spørsmål – denne utgivelsen er et resultat av at vi gjorde den mens vi flyttet. Kreativiteten min tar ikke pause. Alle endringene betydde noe for albumet. For meg er det avgjørende hvordan denne poesien snakker til dypere lag i meg

Klassisk og nytt

Hun har tonesatt dikt fra den klassiske poesien som Rumi, Khayyam og Saadi – og fra samtidens iranske diktere der hun finner ekkoer av gammel visdom, lidenskap og livsfølelse.

– Hvis jeg ikke finner en del av meg selv i diktene, kan jeg ikke synge dem uansett om det er dikt fra vår tid eller fra fortiden. Jeg må finne noe som forholder seg til livet mitt og til meg som menneske.

– Også hyllesten av livet i poesien eller musikken er viktig for meg nå som mørket vokser i verden, sier hun.

Presidenten

– Hvordan er det mørket knyttet til den politiske situasjonen i USA?

– Presidenten gjør at skillet mellom folk her skjerpes. Det er farlig og det skaper mye frykt. Jeg kjenner iranske studenter her som ikke har sett sine foreldre på fem år. Nå er de i press både fra Iran og fra USA. Black lives matter–bevegelsen åpenbarer nye lag i diskrimineringen også for amerikanere. Opprøret er viktig også med tanke på valget som kommer. Her hvor jeg bor er engasjementet sterkt, og jeg håper det vil føre til en stor forandring. Jeg tro folks handlinger er avgjørende, sier hun.

LES OGSÅ:

Fortiden banker på og vil fortelle oss noe om nåtiden

Musikk med fiskeværkvalitet

Hvorfor beskrives vår egen tid så nedstemt?