Vil redde­ kirkens ­arvesølv

I Tanum kirke har de flere alterkalker i sølv. Den eldste er datert til 1686.

– Men her er det noe som ikke stemmer, sier kunsthistoriker Cathrine Lillo-Stenberg som jobber med forvaltning av kirke­sølv i Kirkens Arbeids­giverorganisasjon.

Hun gransker kalken nøye og finner stempelet fra sølvsmeden.

Sølvsmed

– Signaturen stemmer ikke med det som er registrert tidligere. Initialene er «MA», mens vi hittil har trodd at den ble laget av Baard G. Bonsach. Kalkene har som regel ikke årstall inngravert, vi må datere dem ut fra hvem som har satt sitt stempel på arbeidet. Vi har god oversikt over norske sølvsmeder, helt tilbake til middelalderen, forteller hun.

Skatter

– Dette arbeidet er noe av det morsomste og mest meningsfulle jeg holder på med. Det finnes ikke all verdens ressurser til arbeidet, men noen ildsjeler har vært med på å bevisstgjøre kirkene på de skattene de har – og ansvaret for å ivareta dem. Det er givende å være med på å ivareta denne viktige kulturarven, forteller hun.

LES OGSÅ: Gir 130 millioner til stavkirkene

Kirkesølvet i Norge er viktige kulturminner, men mye av det er ikke fredet under Kulturminneloven.

– Loven gjelder bare kirkesølv og annet inventar fra før reformasjonen (1537), en alterkalk fra 1538 er ikke fredet. Det betyr at mange av dem er blitt tilpasset nye liturgiske behov – man har for eksempel gjort ubotelig skade på mange av disse kalkene ved å påmontere helletuter. Det behovet kom da man sluttet med felleskalk og måtte helle vinen over i særkalker, forteller hun.

I 2008 utarbeidet KA et veiledningshefte for behandling av kirkesølvet. Her finner man råd og retningslinjer for hvordan man går frem.

Fagkompetanse

– Problemet er ofte at det ikke finnes kyndig kompetanse i sølvsmedfaget. Vi forsøker å koble brukerne med de få fagpersonene som fortsatt finnes. Vi har opprettet et forum der bransjen møter kundene, det vil si fellesrådene, sier hun.

Norsk Håndverksinstitutt på Maihaugen (Lillehammer) har et register over kompetente håndverkere innen flere av de utdøende­ fagene, der kan man bli henvist til de få fagpersonene som fortsatt finnes.

LES OGSÅ: – Kunstneren må ha respekt for kirkerommet

Ifølge et kirkemøtevedtak fra i vår skal alt kirke-inventar rapporteres inn til en nasjonal ­database. Mange menigheter har nå fått bedre oversikt over kirke­sølvet sitt, og sannsynligvis vil behovet for restaurering og ivaretakelse av kirkesølvet øke fremover.

– Det håper vi kan resultere i et større behov for denne spesielle kompetansen, noe som i beste fall vil føre til økt rekruttering til faget, håper hun.

Ildsjel

Gullsmed Erik Peersen i Flekkefjord har sett mye vanskjøtsel av disse kulturskattene. Han brenner for sølvsmedfaget som er i ferd med å dø ut.

– Folk har kommet med 400 år gamle sølvkalker og bedt meg ta tangen og lage en knekk i selve bollen, slik at det blir lettere å helle vinen uten å søle. Det verste eksempelet er en eldre kalk som hadde fått påmontert helletut fra en kaffekanne, forteller han.

Slike henvendelser gjorde ham oppmerksom på den stemoderlige behandlingen av kirkesølvet. Han har selv stått for registreringsarbeid av kirkesølv i Vest-Agder, i samarbeid med sin kone Gunvor Birkeland Peersen, som er kunsthistoriker.

Stolthet

– Kirkemøtevedtaket fra i vår forplikter til innrapportering av kirkesølv til den nasjonale databasen, men det gjenstår å se hvor komplett den vil bli. Innsikten og interessen for kirke-inventaret vil nok variere fra sted til sted. Det er viktig å rette oppmerksomhet mot dette feltet, og skape stolthet rundt de skattene mange sitter på, sier han.

– Det som finnes av fint, gammelt sølvarbeid i Norge, tilhører i stor grad kirkene. Økt oppmerksomhet og rapporteringsplikt vil forhåpentligvis skape et behov for fagkompetanse, som i neste runde gjør at noen tør å satse på å lære opp nye sølvsmeder.

LES OGSÅ: Etterlyser teologer som er kunstinteresserte

Han vet om bare en eneste nyutdannet sølvsmed det siste tiåret.

– Det haster hvis vi skal greie å redde faget, vi bør tenke på skandinavisk plan. Skrekkscenariet er at vi må sende sølvskattene til Kina for restaurering, sier Peersen.

Tanum kirke ligger i Bærum, der har de god oversikt over kirkeinventaret, forteller kirkeverge Svein Erik Tøndel Andersen.

– Dette er et område kirken har slurvet med, det er veldig bra at KA nå tar tak og at kirkesølvet blir registrert og tatt skikkelig vare på, sier Andersen.

Nasjonal database

I Bærum var mye kirkeinventar registrert allerede, gjennom kommunens kunstsamling. Nå er disse opplysningene sendt videre til den nasjonale databasen.

– Vi har også etablert rutiner slik at nye gjenstander blir lagt inn fortløpende. Det er viktig at hvert enkelt fellesråd følger opp og tydeliggjør ansvaret for kirkesølvet. Dette er store kulturskatter som det dessverre har vært litt ymse respekt for, sier kirkevergen i Bærum.

Følg oss på Facebook og Twitter!