– Vi kan ikke vaksineres mot folkemord
KRISE: Fem små bøker er skrevet om tunge kriser som har rammet oss. En pågår fortsatt, mener Ingjerd Veiden Brakstad. Hun kaller den etterfolkemordstiden.
KRISER: – Ofte beskrives folkemord med begreper hentet nettopp fra naturkatastrofer eller sykdommer eller krigføring, men et folkemord er noe ganske annet, sier historiker Ingjerd Veiden Brakstad.
Geir Mogen
Allerede da landet stengte ned våren 2020, før vi hadde lært oss begrepet covid-19, drøftet sakprosaredaksjonen i Samlaget hva de kunne bidra med. De ba fem historikere skrive om store kriser: De norske borgerkrigene på 11- og 1200-tallet, de harde trettiårene, Norges største steinras – Tjelle-skredet i 1756 og flukten til Finnmark på 1800-tallet. Dessuten sa historiker Ingjerd Veiden Brakstad ja til å skrive om folkemordet på de norske jødene. Tittelen på boka roper en stille påstand: Etter folkemordet 1945 –. Den tida pågår fortsatt, og den er vanskelig å håndtere, er hennes påstand.
Da freden «brøt løs», var de norske jødene i en særegen situasjon, slik folk som har vært utsatt for folkemord alltid er, sier Brakstad som har en doktorgrad på folkemord i Rwanda og i Bosnia. I boka forteller hun om Arne Bodd og hva som skjedde da han i 1945 prøvde å få tilbake sykkelen som han hadde satt igjen hos noen motstandsfolk da han rømte. Bodd har selv fortalt om svarbrevet han fikk fra motstandsmannen: «et forferdelig brev med antisemittiske ... sånne vanlige «jødesvin» og alt det der».
Krisetid
