Klagesang fra en «høyverdimann»
ANMELDELSE: Anne Oterholms nye roman er en studie i den bitre mannens psykologi. Er det lov å le litt av ham?
UBEHAG: Å lese Anne Oterholms nye og sterke roman er å tilbringe en god del timer i hodet på en forarga mann.
Anna-Julia Granberg BLUNDERBUSS
Tilfeldigvis leste jeg Trær
som faller av den anerkjente og berykta Thomas Bernhard like før jeg
begynte på Anne Oterholms nye roman, Avdrift. Det medfører at jeg har
tilbrakt en god del timer i hodet på en forarga mann.
Felles for begge romanene
er en tilnærma uavbrutt indre monolog og minimalt av ytre handling – side etter
side med en trykkoker av en mann.
Der Bernhards mann er omringa av folk på en
fest han ikke vil være på, er Oterholms mann mutters aleine i et stort, påkosta
hus i Austin, Texas. Likevel observerer vi menneskene i livet hans, vel så mye
som han sjøl, gjennom et filter av agg.
