Tar rampen inn i juletida

Forestill deg at du er en liten tass. Du våkner litt før sju i begynnelsen av desember, det er bekmørkt ute og mamma og pappa har av en eller annen grunn lyst til å stå opp. De nærmest drar deg med ut på kjøkkenet. Lyset kommer på, og der, på kjøkkenbenken, sitter en liten nisse! Og han har vært i kjøleskapet og funnet fram ketsjupen! Og han har skrevet god jul på flisene over vasken!

– Rampenisse, sier pappa og gliser.

Skurkenisser

De siste åra har slike uskikkelige nisser begynt å dukke opp i norske instagram- og facebookstrømmer. Når resten av huset sover, er de ute og ramper. Fenomenet har visstnok røtter i USA og barneboka The Elf on the Shelf fra 2005.

– Jeg tror en drivkraft er å skape en god jul for våre barn. Og hva er en god jul? spør Anita Borch. Hun er sosiolog og forskningssjef ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun peker på at jula for mange handler om nestekjærlighet, omtanke, familie, barn, baking og sang.

– Det kan bli litt sukkersøtt og kjedelig? Rampenissen er kanskje en kontrast til det pedagogiske og snille, og et forsøk på å gjøre julefeiringen litt mer spennende for de yngste, sier Borch.

LES OGSÅ: Den lange veien til Selbu.

Arbeidstilsyn

I gode gamle dager da hus var lafta stokker av tømmer, dyra sto tett i fjøset og adventstida var prega av nøysomhet, var det mye mystisk som forgikk i ly av julemørket. Natt til luciadagen – Lussi langnatt – slapp alle onde krefter løs, så fikk de herje fritt hver eneste natt fram til tjuende dag jul.

– Da var det vanlig å male tjærekors over og under vinduer både på hus og låver for å holde ondskapen på avstand. Det er også der vi finner grunnlaget for Lucia-markeringen, ved å tenne lyset ble siste rest av ondskap jagd på dør, forklarer Birger Sivertsen. Han er forfatter og har skrevet en rekke bøker om jula, deriblant Julens myter (2011), som dreier seg om julas mørkere sider.

Lussi, som har sneket seg inn i den opprinnelig katolske merkedagen til ære for Lucia, er ifølge Sivertsen et slags arbeidstilsyn.

– Hun er en vette som sniker seg inn i huset for å sjekke at alle juleforberedelsene blir gjort, og til rett tid.

LES OGSÅ: Fra fastetid til fråtseri.

Juleøl

Andre som lagde ugagn i juletida var oskoreia, et nokså lurvete følge av brokete sjeler. En gjeng som verken var gode nok for himmelen, eller slemme nok for helvete. De var særlig interessert i juleøl, og kunne kjenne lukta av det på flere mils avstand.

– De var en god unnskyldning hvis det hadde minka på ølet i gamle dager, humrer Sivertsen, som minner om at også vår venn fjøsnissen er en ganske Loke-lik figur.

– Nissen, som alle synes er så nusselig, var jo en liten skurk på mange måter. Du var heldig hvis du hadde en nisse, for han passa på dyra, og hvis det var uår gikk han og stjal på nabogården. Men du måtte passe deg for ham òg. Vi har mange eksempler på at nissen var hevngjerrig, blant annet et tilfelle der han dansa i hjel en tjenestejente som hadde glemt å sette ut grøt, forteller Sivertsen.

Gatelys

Anita Borch tror at en rampenisse kan fylle noe av den funksjonen mørke kriker og kroker hadde i gamle dager. Når alt er opplyst av gatelykter og vi bor stabla i kasser i byen, er det ikke lenger like mye mat til fantasien.

– Tidligere gikk vi julebukk, og mens vi fortsatt bodde på gård kunne du støte på nissen på låven. Rampenissen er muligens et moderne forsøk på å gjenskape noe av den spenningen, sier Borch.

LES OGSÅ: Julefortellinga som appelsin.

Dorullnisse

I 2008 publiserte Borch en studie av pakkekalenderen. En kalender som gikk fra å være et forsøk på å bytte ut masseproduserte adventskalendere med noe mer autentisk og hjemmesnekra: Små, enkle gaver, pakka inn – gjerne av mor.

– Pakkekalenderen gikk, i hvert fall ifølge vandrehistorier og pressen, fra å være enkel til å fylles med store og dyre gaver. Disse nissene kan være et forsøk på et mer genuint svar til en type kalender som ikke lenger er helt stuerein?

Nå har handelsstanden i noen grad hengt seg på rampenissekjøret, men samtidig trekkes den lille luringen, i blogger og sosiale medier, fram som et billig og ikke-kommersielt alternativ. Alt du trenger, er en dorullnisse, et kjøkken og litt fantasi. Mens pakkekalenderen tradisjonelt har vært mors domene, mener Borch at rampenissen med sine morsomme pek kan passe bedre for far.

– Rampenissen kan være med på å få far på banen. Kanskje kan vi lese dette som et utslag av likestilling i adventstiden, lurer Borch.