Kultur

Sprayet 56 meter solnedgang

Han brukte halvannet år på å lage maleriet som nå fyller tre rom i ­Bergen kunsthall. Festspillkunstner Fredrik Værslev sier uro og rastløshet er hans viktigste drivkraft.

36-åringen er den yngste utstilleren i Festspillenes 63-årige historie. Aldri har de hatt et lengre bilde enn Solnedgang, som ­består av 26 individuelle malerier i en serie. Maleriet trengte tre av fire rom i Bergen Kunsthall.

Solnedgang er inspirert av utsikten fra flyvinduet. For å få det slik jeg ønsket, benyttet jeg en maskin som man oftest bruker til å male opp parkeringsplasser eller spraye fotballbaner med.

LES OGSÅ: – Ole Bull er Norges største musikerstjerne noen gang

Markisemalerier

Værslev har ikke noe imot at noen av ­maleriseriene hans blir ­betegnet som «markise­malerier», ­siden de kan ligne på en type tekstil man forbinder med markiser og solseil på boliger og offentlige bygningsfasader.

– Jeg liker tanken på at ­maleriene mine er folkelige. Jeg er tross alt vokst opp på landet­ i et masseprodusert Block Wathne­-hus, smiler han.

Den uortodokse metoden å male på er ikke fremmed for kunstneren selv. I ungdoms­årene drev han mye med graffiti.

– Jeg brukte graffiti for å ­utrykke meg. Det jeg sprayet, var en stemme fra mitt eget liv, slik jeg fremdeles opplever ­maleriene mine er.

Når det gjelder graffiti, har han aldri hatt sans for graffiti som «fin gatekunst», men som et middel til å påvirke samfunnet.

– Der kreativitet møter en situasjon, finnes det helt klart potensial, uavhengig av penger, geografi, et møblert hjem og et såkalt godt liv. Som ung graffiti-kunstner er ikke dét alltid lovlig.

LES OGSÅ: Aha-comebacket stanser ikke festspillsjef Furuholmen

Maler livet

Det hendte at ­lovens lange arm tok tak i ham, etter at han hadde sprayet ulovlig på offentlige steder og gjenstander.

– Moren min var der for meg uansett. Hun trodde på meg og har støttet meg absolutt hele veien.

– Har maleriene du senere har fått kunstnerisk ros for, noe av den samme jordnære og opprørske stemmen som i graffiti-tiden din?

– Det kan man godt si. Det er en del sarkasme og helt klart ­humor i maleriene mine. Akkurat som i livet mitt.

– Setter du deg stadig nye kunstneriske mål?

– Nei, jeg vil heller utvikle mitt kunstneriske prosjekt: Å male livet, fra oppvekst og oppdragelse i Drøbak til et voksenliv med reiser, arbeid, prøvelser og kjærlighet.

Rastløs og nysgjerrig

Det personlige uttrykket, og ­avtrykket, mener han gjør arbeidet hans som kunstner vanskeligere 
enn om han skulle snudd blikket­ vekk fra seg selv mens han 
malte.

– Samtidig tror jeg min egen sterke tilstedeværelse i kunsten­ gjør livet mitt veldig intenst. Jeg elsker friheten jeg har som kunstner. Det er utvilsomt en gave. Det har det alltid vært, også da jeg var fattig student med gjeld oppover ørene.

Han griper seg ofte i å tenke at det er for godt til å være sant å få uttrykke mangfoldet i livet kunstnerisk.

– Det betyr ikke at det ikke kan være slitsomt.

– Hva er det som driver deg?

– En endeløs uro og rastløshet. Og en nysgjerrighet på hvordan jeg kan fortsette å utvikle mitt kunstneriske uttrykk, uten nødvendigvis å ha et bestemt mål i sikte.

– Hvor viktig er det for deg at også andre får et utbytte av det du lager?

– Kan noen få en opplevelse gjennom mine arbeider, er det fint. Det vil oppriktig glede meg. Jeg er likevel mest opptatt av å konsentrere meg om å lage gode malerier. Tror det er den eneste veien å gå hvis andre enn meg skal få noe som helst ut av det.

LES OGSÅ: – Viktig å kritisere hellige tekster

Gåsehud

– Er du inspirert av andre kunstnere?

– Jeg, som ikke er spesielt ­musikkinteressert, fikk gåsehud første gang jeg så Michael Jackson live. Men det er Edvard Munch som er mitt store forbilde. Han malte livet med en ekthet som gir meg gåsehud hver gang jeg ser maleriene hans. Amerikaneren Jackson Pollock, som har en egen evne til å gå ut av det hverdagslige, er også et forbilde. Han er en mester i å male meditativt, slik at kunsten hans blir et sted hvor man kan koble av og tenke.

Den unge festspillutstilleren liker å tenke, uten forstyrrende elementer. Han identifiserer seg humrende med Tarjei Vesaas, som da han ble spurt hva han drev med når han ikke skrev, svarte: «Då sit eg stort sett berre og glor».

– Har jeg litt tid for meg selv, foretrekker jeg ofte stillhet. Slik har det alltid vært. Som liten likte jeg best å sitte i fred og ro og tegne, eller bare tenke, mens de andre pratet eller hørte musikk.

LES OGSÅ: – I dag blir alt lagret. Jeg savner det å miste noe.

Kunstner og håndverker

Etter at han begynte for alvor som kunstner i 2007, har ofte tid og ytre faktorer vært aktive medhjelpere i den maleriske handlingen. Malerier har stått utendørs over lengre tid, slik at vær og ytre slitasje har fått påvirke det endelige resultatet. Trallen han brukte til å spraye Solnedgang, virker fjernt fra dyre malerpensler.

– Jeg er en blanding av kunstner og håndverker, egnet både for høytid og hverdag. Likevel er jeg først og fremst opptatt av maleriet.

Kunsthalldirektør Martin Clark i Bergen, sier Fredrik Værslev i dag uten tvil er en av de høyest ansette og spennende norske kunstnere på den internasjonale scenen.

– Utstillingen i Bergen Kunsthall er for meg viktigere enn å være festspillutstiller.

Bergen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur