Savner det å miste

Den franske litteraturprofessoren var en ukjent figur så lenge han holdt timelange forelesninger ved universiteter i Frankrike og USA. Da han ble utfordret på å lage fire minutter lange radiosendinger, gjorde han et stort publikum nysgjerrige på klassikere som Montaigne og Baudelaire.

Radiosendingene ble til små bøker i store opplag. Da En sommer med Montaigne kom på norsk i fjor, fikk forlaget Solum sin første bok på salgstoppen. Compagnon syntes først radiodirektørens idé var absurd.

– Jeg er vant til å ha minst en time. Fire minutter klemt inn mellom børsnoteringer og nyheter klokka ett på dagen – jeg måtte prøve meg fram, forteller han.

Han innrømmer at han var redd for reaksjoner fra kolleger. Etter 40 sendinger, fikk han en mail fra professoren han selv hadde studert under på 1970-tallet.

– Han hadde lyttet hver dag, og han likte det, smiler professoren.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Tapt tap

Boken Digital melankoli er resultatet av en serie blogger han skrev for den franske utgaven av nettavisen Huffington Post.

– Ny tekno­logi beriker tilværelsen, men gjør den også fattigere. Alt framskritt har et tap i seg. I boka prøver jeg å måle ut hva vi har vunnet og hva vi har tapt. Når vi tar et bilde har vi ikke lenger noen forventning til fremkallingen. Magien ved å se et bilde vokse fram i et kjemibad, er tapt. Vi skriver ikke brev eller postkort lenger. Også opplevelsen av å miste noe har vi mistet. Så fort vi har skrevet en tekst, tatt et bilde eller gått noen skritt, er det lagret oppe i skya. Det første jeg gjorde da jeg kom hit, var å sende noen meldinger om at jeg var framme. Slik er det knapt noen forskjell på nærvær og fravær lenger, sier han.

LES OGSÅ: En gang var nostalgi en dødelig diagnose. I dag er det penger i kassa.

Papirglede

Verken i hjemlandet Frankrike eller i USA, ser han tegn til at nytt litterært innhold eller former sprenger seg fram som følge av våre nye medievaner. Han tror det må komme. Forventningene knytter han blant annet til det at ord, bilder og musikk smelter sammen.

– Å presentere Don Quijote i form av 17.000 tweets, slik jeg har sett noen har gjort, tilfører ikke noe. Det er mer som å sette ny rekord i å spise hamburgere. Jeg har til gode å se noen overbevisende nye sjangre eller formater som en følge av digitaliseringen. Jeg forventer nye litterære oppfinnelser, sier han.

LES OGSÅ: – Samleskiver som «We love the 80's» vitner ikke om stor kjærlighet til 80-tallsmusikken.

Store romaner

– Hva leser du selv i sommer?

– Jeg vet ikke ennå hvilken, men det blir en av de store, russiske romanene. En av de jeg leste da jeg var tenåring og som utdannet meg og formet meg, sier han.

De siste seks-syv årene har han funnet tilbake til Krig og fred og Forbrytelse og straff. Papirboken er fortsatt den ideelle måten å lese slik litteratur på, mener han.

– Papirboka er på ingen måte død. Vi vil fortsette å dele vår lesning på brett og bok, tror han.

LES OGSÅ: Netflix har tatt fra oss lukten av videosjappa

LES OGSÅ: Bedehusene svever på en bølge av nostalgi

Blir kontrollert

Hans siste digitale dings er en smartklokke som holder kontroll på ham på godt og ondt.

– Den vet hvor mange skritt jeg går, står og spiser. Har jeg ikke fylt dagens mål, har jeg ikke gjort min plikt, sier han.

– Og siden alle de digitale duppedittene synkroniserer og lagrer etter hvert som du åpner dem, kan du aldri miste noe igjen.

– Du ville fortekke å kunne miste noe igjen?

– Ja, hvorfor ikke? Da vi begynte å skrive på datamaskiner i 80-årene, mistet vi noe hele tiden. Du ble rasende og måtte skrive på nytt. Vi oppdaget at det ble bedre, sier han.

Diskuter her: