Skapelsesdikt i stramt system

– Å få mulighet til å gjendikte denne diktsamlingen er en drøm, men på en måte også et mareritt. Jeg kunne nesten føle Christensens gjenferd våke over meg, for å passe på at det ble gjort riktig, sier Endre Ruset.

– Etter min mening er hun, kanskje ved siden av Tomas Tranströmer og Olav H. Hauge, den absolutt viktigste dikteren i Norden.

Da han tok fatt på gjendiktningen, var dét med en solid dose ærefrykt. Den danske dikteren var en anerkjent skikkelse i nordisk litteratur, blant annet kjent for sine innflytelsesrike essays og eksperimentelle romaner, men aller mest for sine særegne system­dikt.

LES MER: - Som ei skute på vei ned

Stram struktur

Diktsamlingen Alfabet ble innlemmet i «Århundrets Bibliotek» da Den norske Bokklubben ti år etter utgivelsen i 1981 kåret de hundre «beste og mest sentrale bøker» fra det 20. århundre. I den er strukturen basert på Fibonacci-tallene, der hvert tall fremkommer ved å summere de to forrige.

Gjennombruddet kom altså med diktsamlingen Det, utgitt i 1969. I diktene, møysommelig systematisert i underkategorier, presenterer hun ideer om verdens skapelse, og angsten for dens undergang. Fra utgangsordet det, springer teksten slik at skapelsen også utforskes som et språklig fenomen.

– Innenfor rammene i systemene, er det en enorm finesse, sier Ruset.

– Språket lever innenfor de strenge rammene.

Hun skaper en hel verden ut av ingenting, og det gjør hun på eksemplarisk vis. Det er ingen som har matchet henne 
på det feltet.

Lånte av Lasse & Geir

Den strenge systemformen bød også på utfordringer for Ruset i arbeidet med tekstene. Han mener det er vanskelig å oversette fra dansk til norsk, to språk som tilsyne­latende er svært like.

– Det er mange floker som har oppstått i arbeidet med oversettelsen. Selv om språkene er like, er forskjellen så stor at jeg måtte skrive om på mye. Diktsamlingen inneholder noen enderim som var vanskelige å oversette,­ sier han, og nevner et sær-
egent dansk uttrykk som eks-empel.

– Christensen skriver noe i nærheten av «plutselig klapper han gællerne i». Det uttrykket finnes ikke på norsk, så for å få rimet til å stemme lånte vi et uttrykk fra Wam og Vennerød-­filmen Lasse & Geir. I den norske utgaven står det «plutselig snurpet han smella si».

LES MER: Vulkaniske dikt med religiøs tone

Møttes i Molde

Sommeren 2008, et halvt år før hun gikk bort, besøkte Inger Christensen­ Bjørnsonfestivalen i Molde for å lese fra sonettekransen Sommer­fugledalen. Ruset snakket med henne på festivalen, og har hatt møtet i tankene gjennom ­arbeidet med Det.

– Hun var litt gretten og streng i starten, men myknet opp etter hvert. Det er fint å ha møtt mennesket bak tekstene jeg har ­bearbeidet, sier Ruset, som hadde­ beundret Christensens forfatterskap lenge før det korte­ festivalmøtet.

– Hun har fascinert meg helt fra jeg begynte å lese dikt. Jeg var 18 år gammel da jeg fant Alfabet på biblioteket i Molde. Senere har jeg også lest og latt meg fascinere av essayene hennes, men først og fremst diktene. Det er diktsamlingen med mest komplisert form, og det er hoved­årsaken til at jeg valgte å oversette nettopp den.

LES MER: De aller stilleste trinnene

Takk

Arbeidet med gjendiktningen startet da Ruset manglet inspirasjon til sin egen lyrikk.

– Hver gang jeg ikke greide å skrive noe eget, satt jeg meg ned og jobbet med oversettelser.

– Hjalp det deg til å finne ­inspirasjon?

– I aller høyeste grad. Det er en del spor av Christensen i min seneste bok, Elsket og savnet. Hun har hjulpet meg i skrivingen, så arbeidet med Det var en fin ­mulighet til å gi litt tilbake – en slags takk til Inger Christensen for inspirasjonen.

Respekt

I tillegg til skrivehjelp, har gjendiktingen gitt Ruset enorm respekt for det han mener hun fikk til med boken.

– Det er så mange nivåer i 
den teksten. Den ble utgitt i 
1969, og tok for seg virkelighetsbildet som eksisterte da, men teksten har overlevd tiden, 
og virket sterkt på meg nå.

Ruset mener diktsamlingen fortsatt er relevant for dagens lesere, og beskriver den som et skapelsesdikt om å folde seg ut.

– Hun skaper en hel verden ut av ingenting, og det gjør hun på eksemplarisk vis. Det er ingen som har matchet henne på det feltet, sier han.

LES MER: Poesi ved leksikonet

Fryktinngytende

Den enorme­ respekten Ruset har for Christensens poesi, er kanskje årsaken til at gjendiktingsprosessen tidvis fortonet seg både som drøm og som mareritt. Ifølge ham var arbeidet et dannelsesprosjekt som nesten gikk ham over hodet.

– Det var nesten litt fryktinngytende. Jo mer jeg jobbet meg inn i materien, desto mer forsto jeg hvor enorm verdenen hun skapte er. Det fikk meg til å føle meg mindre som oversetter, sier han.

– Da jeg så å si kunne føle henne våke over meg, var jeg redd for ikke å klare å formidle denne store verdenslitteraturen på en ordentlig måte.

Nå som boken er klar for utgivelse ved månedsskiftet, er Ruset fornøyd med resultatet.

– Jeg tror det er et godt arbeid, sier han.

– Og det er kanskje litt ubeskjedent å si, men jeg synes det er litt av en begivenhet når dette­ verket endelig kommer ut på norsk.